Jesus sendte ut disiplene «for å forkynne og ha makt til…». Her er det to ting som følger hverandre. Forkynnelsen og makten til… et eller annet… mye forskjellige faktisk. «Disse tegnene skal følge dem som tror», står det i Mark 16:17 før det listes opp flere «overnaturlige» hendelser. I Apg 1:8 står det:
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Apg 1:8
Misjonsoppdraget, vitnetjenesten, i Norge og på feltene, blir gitt oss sammen med en kraft, en makt – utøst i oss ved Den Hellige Ånd. Det var ikke tenkt at vi skulle gå alene ut i tjenesten.
Jeg våger en påstand om at vi ser mye kraftløs kristendom rundt oss i Norge i dag. Jesu disipler fikk både et oppdrag og kraft til å gjøre oppdraget. Alt dette kom i kraft av Jesu ord, Guds ord – at de trodde det – og at de gikk på det (noe som igjen understreker at de virkelig trodde det – du går jo ikke på noe du ikke tror på)
Tar du Gud på ordet? Tror du Guds ord?
Når Guds ord mister sin autoritet iblant oss, hvordan kan budskapet om frelsen da forkynnes med ånd og kraft?
Så må vi da tilbake til en av pinsedagstekstene denne våren, som begynner slik:
Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14:23
Alt avhenger til syvende og sist av relasjonen til Jesus – også omtalt som Ordet – Guds ord – Bibelen.
Denne teksten er tidligere trykket i bladet Utsyn som en kommentar til søndagens tekst.
