"Jeg skaper Jerusalem om til en jublende by," leste vi. I hele min levetid har Jerusalem figurert i nyhetene som smertens og motsetningenes og ufredens by. Jeg kan ikke helt begripe at Jerusalem kan bli en jublende by. Men det er altså Guds plan. Ja, det står i Åpenbaringsboken at det nye Jerusalem skal komme ned fra himmelen, som en brud som er pyntet for sin brudgom.
Det er et bilde som jeg kan forstå noe av. Jeg er så heldig at jeg har sett en brud komme mot meg. Og jeg er så heldig at jeg har fått føre en datter som brud opp til alteret. Jeg trenger slike bilder for å kunne gripe Guds evangelium med troen. Og jeg forstår litt av Guds glede og forventning, når han skal føre sin menighet som en brud frem for sin kjære Sønn!
Det er dette som er Guds frelsesplan!
Når Kongen kommer igjen for å dømme levende og døde, da skal retten gjenopprettes i skaperverket. Da er det avgjørende om vi har tatt imot evangeliet, slik at syndene våre er flyttet over på korset, eller om vi fremdeles bærer syndene på vår egen samvittighet.
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 25. kapittel fra vers 31:
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» Matt 25:31-46
Slik lyder Herrens ord.
Jesus kalles ofte Menneskesønnen. Jesus vet hva det er å være menneske. Det er godt at det er han som en gang skal holde oppgjør med oss alle. Og det er godt at det er han som skal være konge i evighetens rike.
Jesus startet sin gjerning på jorden med å rope ut en kongserklæring om Guds rike:
Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet! Mark 1:15
Hva er Jesu innerste vilje på dommens dag?
Jesu innerste vilje når denne verdens tid er til ende, er å si til akkurat deg:
«Kom hit, du som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for deg fra verdens grunnvoll ble lagt.»
Og hans innerste vilje er å si til oss som er samlet i Veierland kirke i dag:
«Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.»
– Og så, når dommen er falt på den store dag, erklærer han:
«De frikjente (rettferdige) skal gå bort til evig liv!»
Slik kan en konge og dommer tale med myndighet, en som har fått all makt i himmel og på jord. Dette er en frifinnelsesdom! Jesus er både konge og dommer. En god konge ønsker at flest mulig er frie borgere, og at færrest mulig sitter i fengsel. Jesus ønsker seg frie borgere i sitt rike, og han ønsker å leve med sitt folk i kjærlighet og tillit.
Hva spørres det etter på dommens dag?
Teksten vi har lest er en av de mest kjente i Det nye testamente. Teksten er velkjent, men den blir forstått forskjellig. Hva spørres det om på dommens dag? Handler det om hvordan vi møter alle nødlidende mennesker? Handler det om gjestfrihet mot alle fremmede? Eller er Jesu minste søsken hans budbringere på jord? Spør Jesus hvordan vi har tatt imot evangeliet og de som har båret det frem til oss?
Vi kan godt slippe alle disse forståelsene inn på oss, for både nødhjelp og gjestfrihet og evangelium er Guds vilje med menneskelivet.
a. Nødhjelp
Når vi hjelper mennesker i nød, rører vi ved Guds hjerte! (Apg 10:4) Til alle tider har omtanken for mennesker i nød vært noe av hjerteslaget i gudsforholdet, for i møte med nødlidende utfordres vår tro på Gud. De nødlidende er jo også skapt av ham!
Dere skal ikke plage enker og farløse. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop. 2 Mos 22,22-23
En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden. Jak 1,27
Gud tar det personlig opp dersom vi tar oss friheter overfor hans skapninger:
Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud. Ordspr 14,31
Oppgavene ligger like foran oss: «Du aldri gav forgjeves hen en time med en ensom venn.» Hver uke detter det postgiroer ned i postkassene våre, som gir oss anledning til rask nødhjelp.
b. Gjestfrihet
Leo Tolstoj har en gripende fortelling om en skomaker som lengter slik etter å møte Jesus. Så får han et ord om at Jesus vil besøke ham i verkstedet denne dagen. Men dagen går, og de som kommer inn i verkstedet er bare vanlige mennesker, som trenger litt varme og mat og drikke og omsorg. Skomakeren sitter skuffet tilbake, når kvelden kommer: «Du kom jo ikke, Herre Jesus!» «Jo,» svarer Herren, «jeg kom i alle dem du viste barmhjertighet gjennom denne dagen!» Tolstojs fortelling er en gripende illustrasjon av et vers i Hebreerbrevet:
Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester. Hebr 13:2
Jesus har et spesielt rom for barna i hjertet sitt. Derfor sa han:
Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Matt 18:5
c. Jesu budbringere
Da Jesus sendte ut sine disipler første gang, sa han noe som er nøkkel inn til evangelieteksten vår i dag:
Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn. Matt 10:40, 42
Dette kaster lys over domspremissene på dommens dag.
Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. Matt 25:34-36
Det handler om hvordan vi har tatt imot evangeliet og evangeliets budbringere, for på den måten er det Jesus selv vi har tatt imot. Og det er evighetsbestemmende for oss, hvordan vi tar imot Jesus. Nå er tiden for å ta imot evangeliet, nå er tiden for å få flyttet sine synder over på korset. Nå er tiden for å komme over på Jesu lag, og bli borger i hans rike.
Nå er nådens tid
Noen stirrer seg blinde på muligheten til å gå fortapt. Det er som alt låser seg i den tanken. Men la oss se på dommens dag som den dag da Jesus skal sette stopper for all urett og all ondskap. Det er jo slik vi ønsker at norske domsstoler skal fungere.
Dommens dag er ikke særlig populær i Norge for tiden. Men vi trenger å tenke på folk og folkegrupper som gleder seg til dommens dag, til det endelige oppgjøret med uretten. Også i vårt land er det mennesker som lider under urett, og hungrer og tørster etter rettferdighet. (Luk 13:27; Matt 5:6)
Vi får denne teksten på forhånd, så vi kan vite hva dommens dag går ut på, selv om vi ikke kan forstå dommen fullt ut, slik vi tenker nå. Gud utsetter dommens dag for at vi skal bli frelst først, for at vi skal komme inn på rett vei. Han utsetter den så lenge at mange blir utålmodige.
Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse. 2 Pet 3:9, 15
Et lite fyndord til slutt
Den som gruer seg til at Jesus skal komme igjen, bør sørge for å bli kjent med ham på forhånd!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
