Foross

Å hvor salig å få vandre

Norsk Salmebok (NoS) 1985Nr. 858Norsk Salmebok (NoS) 2013Nr. 890Sangboken (SaB)Nr. 394
Salmen er skrevet avJoël Blomqvist
Omtale av Leif Haugen· 12.09.2016

Å, hvor salig å få vandre.

Dette er en kjent salme skrevet av Joël Blomqvist i 1876. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 858. Salmen står plassert under ”Det kristne håp” og den står sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, hvor salig å få vandre
hjemad ved vår Faders hånd,
snart er endt vår ørkenvandring,
vi går inn i Kana’ans land.

Joël Blomqvist ble født i Stockholm i Sverige 15. november 1840. Faren var skredder, men sønnen utdannet seg til tapetserer. Som 19-åring fikk han seg arbeid i Uppsala. Senere virket han som organist og han begynte å reise som predikant i helgene. Joël Blomqvist skrev også sanger og på sine emissærrunder hadde han med seg et lite orgel som han spilte på. Han fikk snart ord på seg både som dyktig sanger, predikant og sangforfatter. Dette inspirerte ham også til å utgi det han hadde skrevet og komponert. Joël Blomqvist har ellers virket både som omreisende bokselger, organist og sangevangelist. I tillegg til dette har han skrevet sanger og komponert melodier. Joël Blomqvist døde i Kullerstad i Sverige 30. oktober 1930, nærmere 90 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Her ved flodene i Babel
lett forstumme vil vår sang,
men vi venter bedre dager
i Jerusalem engang.

Salmen er oversatt til engelsk av Signe L. Bennett og Glen V. Wiberg. Årstall er ikke oppgitt, men Blomquist skrev salmen etter en melodi av Robert Lowry. Den var skrevet til hans egen salme Shall we gather at the river fra 1864. Av den grunn har man misforstått forfatterskapet og trodd at O how blest to be a pilgrim, som Blomquist salme heter på engelsk, også er skrevet av Lowry. Men det er altså ikke riktig. Salmen O how blest to be a pilgrim er den engelske oversettelsen av Å, hvor salig å få vandre eller O hur saligt att få vandra som den heter på svensk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Intet mørke der skal være,
ingen tårer, ingen nød,
ingen synd og ingen plage,
ingen djevel, ingen død.

Joël Blomqvist har selv skrevet omkring 400 salmer og sanger og utgitt en rekke samlinger med sanger og melodier for kristen bruk. Han har blant annet publisert samlingene Sabbatscklockan I-II (1877-1878) og Fritidstoner I-III (1879-1882). I den svenske salmeboken fra 1986 er det tre salmer av ham, mens Lova Herren har hele 14 salmetekster av Joël Blomqvist. Vi finner bare en salme av ham i Norsk Salmebok. I Sangboken (1983) er Blomqvist representert med tre tekster.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Her vi skilles fra hverandre,
her er møye og fortred.
Men der i den gylne staden
snart vi møtes får i fred.

Salmen O hur saligt att få vandra er en pilegrimssang som Joël Blomqvist skrev med assistanse fra redaktør og sangforfatter Per Ollén. Den ble en kjenningsmelodi fra store deler av den svenske vekkelsesbevegelsen på 1800-tallet. Salmen finnes også som filmmusikk. Cyberhymnal nevner Heb 11, 13 som bakgrunn for salmen: «I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden.» Men det er kanskje like naturlig å sitere Åp 21, 4: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Å, må ingen bli tilbake
under pilgrimsferden hjem!
Men vi alle der få møtes
og ei skilles mer igjen!

Slik står det i Åp 22, 1-7: «Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet. Kom, Herre Jesus! Engelen sa til meg: «Disse ordene er troverdige og sanne. Herren Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken.»»

Vi siterer også refrenget (NoS):

Herlig sangen der skal bruse,
sterk som lyden av en mektig flod:
Ære være Gud og Lammet
som oss kjøpte med sitt blod!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 38 og 445
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 253-255
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 98

O hur saligt att få vandra på YouTube
Joël Blomqvist på Cyberhymnal
Joël Blomqvist på Wikipedia


Les på Foross

foross.no →
Prekenhåndbøker
Kan vi mase på Gud?Gud glemmer ikke. Derfor er det egentlig ikke nødvendig å ”minne” Gud om det vi alt har bedt om. Og ikke trenger vi å bruke mange ord når vi ber. Bedre er det å få hvile i bønnen. Men bønn er ikke matematikk. Vi får lov til å be om igjen om det…
Prekenhåndbøker
Gjester som ikke ville kommeForan vår tekst er Jesus i Luk 14:1 invitert som gjest under et sabbatsmåltid i huset til en høytstående fariseer. I løpet av måltidet skjer det flere ting. Blant annet lover Jesus i v 14 den fariseiske husverten salighet hvis han vil omskrive innbydelseslisten til slike festmåltider slik at den priorieterer gjester som…

Les også

Dyraste Jesus

Joël Blomqvist

Dyraste Jesus, deg vil eg elska. Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmeforfatteren Joël Blomqvist i 1879 ..

01.05.2018·Leif Haugen

Kom hit til meg du trette sjel

Wilhelm Andreas Wexels

Kom hen til meg du trette sjel. Salmen er trolig skrevet av en ukjent norsk eller dansk forfatter rundt 1800-tallet. Vi ..

18.05.2009·Leif Haugen

Det finst ingen grunn til mismot

Trygve Bjerkrheim

Det finst ingen grunn til mismod. Dette er en kjent sang skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1965. Vi finner den i Sangboken ..

08.02.2009·Leif Haugen

Hva kan oss komme til for nød

Laget medavfoross.no

© Foross 2026 · Utviklet av Marius Sørenes

Salmetekst

Å, hvor salig å få vandre hjemad ved vår Faders hånd, snart er endt vår ørkenvandring, vi går inn i Kana’ans land. Her ved flodene i Babel lett forstumme vil vår sang, men vi venter bedre dager i Jerusalem engang. Intet mørke der skal være, ingen tårer, ingen nød, ingen synd og ingen plage, ingen djevel, ingen død. Her vi skilles fra hverandre, her er møye og fortred. Men der i den gylne staden snart vi møtes får i fred. Å, må ingen bli tilbake under pilgrimsferden hjem! Men vi alle der få møtes og ei skilles mer igjen! Herlig sangen der skal bruse, sterk som lyden av en mektig flod: Ære være Gud og Lammet som oss kjøpte med sitt blod!

Salmeteksten er hentet fra artikkelen og kan inneholde feil eller mangler. Kontakt oss hvis du oppdager feil.

Temaer

Himmellengsel og håp
Tillit, trygghet og glede
Troens kamp og seier
Oppstandelse og dom
Begravelse
Prekenhåndbøker
Jesus eller alle de viktige sakene?Søndagens bibeltekst er egnet til å sjokkere alle oss “ansvarlig” og fornuftige voksne: Summen av alle de vanlige oppgavene og pliktene i livet kan stenge mennesker ute fra Guds rike. Da en av dem som spiste sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds…
Prekenhåndbøker
Jesu egne ord om HalloweenOrdet «Halloween» er en engelsk forkortelse for «All Hallow’s Eve», på norsk: Allehelgensaften. I evangelieteksten på Allehelgensdag gir Matteus oss Jesu egne ord angående Halloweens sanne helgener. Ordene introduserer samtidig Bergprekenen. Sitat: 1 Da Jesus så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. 2 Han…
Prekenhåndbøker
Jesu gratulasjoner til sine vennerÅ preke over “saligprisningene” i Matteus 5 på “Alle helgens dag” er en stor utfordring. Bare navnet på dagen kan villede grovt. Det er ikke slik at alle døde blir frelst. Og ordet helgen har fått en annen mening på norsk enn “hellig” = frelst. Likevel skal vi med glede få…
Prekenhåndbøker
Benådede rettferdige og dømte syndereVed liturgireformen i 2011 fikk siste søndag i kirkeåret nytt navn: Domssøndag/ Kristi Kongedag. I teksten møter vi Jesus som konge på dommens dag. Søndagens evangelietekst er den lange og rystende domsteksten i Matt 25. Siden selve teksten er lang, må kommentarene her bli desto kortere og knappere: 31 Men når Menneskesønnen kommer…
Prekenhåndbøker
Jesu fred og troendes fryktløshetAkkurat som enkelte av de andre tekstene i nyttårshelgen, er denne nyttårsaften-teksten svært kort. Den består av bare ett eneste vers, sitat: 27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertene deres forferdes, frykt ikke! Det 14. kapittelet i Johannesevangeliet er et…
Prekenhåndbøker
Den timen som bare Faderen kjennerKapittel 24-25 i Matteus-evangeliet regnes som den femte av de store tale-samlingene hos Matteus: «Oljeberg-talen» (sml. parallell-avsnitt i Mark 13 og Luk 21). Idet Matt 23 toner ut, sier Jesus til judeer-eliten i Jerusalem (som da hadde forkastet Jesus) at de heretter ikke vil få se Jesus mer før omvendelsesdagen deres kommer og…
Prekenhåndbøker
Min del for evigTo ting i denne teksten gjør at jeg drives til Jesus. Begge handler om det samme. Teksten snakker om et evig skille mellom mennesker. Noen går fortapt og andre blir frelst. Vi skal skilles som en flokk med småfe. Geitene til venstre, sauene til høyre. Det som skiller oss er hvordan de til…
Prekenhåndbøker
Dei ba seg unnaDå tok dei til å be seg unna, alle som ein. Den første sa: Eg har kjøpt ein jordveg og er nøydd til å gå ut og sjå på han. Du lyt gjera så vel og orsake meg. Luk 14:18 Der er to store, sterke krefter i menneskelivet som – kvar på sin…

Andreas Knöpken

Hva kan oss komme til for nød. Salmen er skrevet av Andreas Knöpken i 1527. Vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 66..

15.03.2009·Leif Haugen