Er det tillatt å betale skatt?

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 22. kapittel, fra vers 15:

Fariseerne ble enige om at de ville fange Jesus i ord. De sendte disiplene sine til ham sammen med noen herodianere, og lot dem si: “Mester, vi vet at du sier det som er sant, og virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?” Men Jesus merket deres ondskap og sa: “Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med.” De rakte ham en denar, og han spurte: “Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?” “Keiseren,” svarte de. Da sa han til dem: “Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.” De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei. Matt 22:15-22

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Hvor er Gud hen i vår ubegripelige verden?

Denne dagen gir langt på vei et svar. "Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er." Hvordan kan Jesus si noe sånt? Han som ble jaget på flukt med sine foreldre straks han var født. Han som ble pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. Hvordan kan han si at vi skal gi keiseren hva keiserens er, som om keiseren kan passe sine saker uten at vi blander Gud og hans bud inn i keiserens avgjørelser?

Jesus har ikke ubegrenset tillit til politiske myndigheter, han skiller ikke religion og politikk. Det er fordi verden er Guds skaperverk at han kan si det han sier. Alle myndigheter står ansvarlig for Gud, og skal trekkes til ansvar for sin politikk.

Det er ikke fordi Guds rike er i en helt annen verden, at Jesus kan si det han sier, men fordi Guds rike er midt i Guds verden. Gud har skapt de grunnleggende strukturer i skaperverket: familie og hjem, arbeidsliv og samfunnsliv.

Disse strukturene skal vi respektere som Guds strukturer, og vi skal ikke ta oss til rette som om noen av oss kan være herrer i ekteskapet – det er en viktig påminnelse på en farsdag! Ingen skal ta seg til rette i et hjem, som om hjemmet er en privatsak uten ansvarlighet for Gud. Ingen skal ta seg til rette på arbeidsplassen eller i samfunnslivet, som om ikke alle er ansvarlige for Gud, både arbeidsgivere og arbeidstagere, både politikere og samfunnsborgere.

Vi kan ane Guds styrende fingre i denne verdens strukturer, og vi kan ane hans hender omkring våre liv. Tekstene lar oss merke hva som får Guds hjerte til å slå med større heftighet. Det er de som faller utenfor: fattigfolk og hjelpeløse, småkårsfolk og alle som regnes som stakkarer.

"Vis meg skattens mynt!" sa Jesus. De som kom til ham for å fange ham i ord, ble selv fanget. De som ville avsløre Jesus som forræder av sitt okkuperte folk, hadde selv keiserens mynt i lomma. Når fariseerne gikk i tempelet for å betale tempelskatt, vekslet de den romerske keisermynten i jødiske mynter, men ellers i livet hadde de samvittighet til å bruke fiendens penger. Slikt ble det bare hykleri av.

Hykleri stinker, og aller mest i Jesu nese, han som er sannheten selv. Da Jesus hadde ridd inn i Jerusalem på palmesøndag, gikk han rett opp på tempelplassen og drev ut pengevekslerne, symbolet på hykleriet, skillet mellom hverdagstro og tempeltro. Jesu resolutte opptreden førte til flere små ordkriger, og dagens tekst er en av dem.

Å vende pengepungen om

Når vi legger vår gave i offerposen i dag, så bruker vi de samme pengene som vi ellers bruker. Vi skiller ikke mellom handlepenger og hellige penger.

Men av og til kan vi vel tenke ganske likt med fariseerne, likevel. Det hender at noen murrer over at det samles inn penger i Guds hellige hus. Noen føler det som et brudd på idyllen, at noe så verdslig som penger skal klirre midt i en høytidelig gudstjeneste. Men når vi er samlet til gudstjeneste, er det ikke for å glemme hverdagen, men får å få helg over hverdagen. Vi er samlet her for å bytte ut hykleri med sannhet, for å bytte ut uretten som hefter ved pengene med en vennskapelig pengebruk.

Jesus sa: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. Luk 16:9

Når vi gir penger til misjon og nødhjelp, da sprenger vi uretten i pengesystemene, og bruker pengene til å gi medmennesker mat og håp. Vi investerer i våre fremtidige venner i de evige boliger!

Gjest eller skaper?

Denne dagen taler til oss om Gud og hans befatning med denne verden. Når vi ber vårt Fadervår og når vi bekjenner troen, da er det ikke slik at vi inviterer Gud inn i vår gudløse verden. Gud er ikke en gjest i vår verden. Han er himmelens og jordens skaper. Gud holder denne verden i sine hender, og denne verden er hans egen. Da Jesus kom til jorden, kom han ikke fra en fremmed virkelighet.

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. Joh 1:1-4, 10-12

Problemet er ikke at verden er Guds-forlatt, men at verden ikke kjenner sin Skaper. Gud har ikke sluttet å styre verden og gi menneskene liv. Men Guds verdensstyre forkludres av mennesker som har ryggen mot ham, i stedet for å møte ham med åpent blikk og åpen tillit.

En rød tråd

Hvordan kan vi kjenne vår Skaper? Hvordan kan vi kjenne igjen Guds finger i denne verden? Det går røde tråder gjennom hele Bibelen, fra første til siste side, som viser Skaperens eierskap og aktivitet i denne verden.

I den engelske marine spant de inn en rød tråd i alt tauverk. Slik kunne enhver se hva som var kongens eiendom. Antagelig er dette bakgrunnen når vi sier at "det går en rød tråd" gjennom historien, og en rød tråd gjennom hele Bibelen.

Det går fire røde tråder gjennom verdens historie, og de blir synlige og tydelige når vi bare blir undervist om dem. Det er fire strukturer han har ordnet menneskelivet i: Ekteskap, arbeid, øvrighet og menighet.

Gjennom Det gamle testamente og Det nye testamente ser vi eksempel på eksempel på mennesker som har villet ordne livet sitt på tvers av disse strukturene, og hvilken ulykke de da stelte i stand. Mange mennesker har til alle tider ment og trodd og oppført seg som om ordningene er vår egen oppfinnelse, at vi kan tukle med disse ordningene som vi selv vil, uten tanke på at ordningene er Guds, og uten tanke på at vi en gang skal kreves til regnskap av ham som eier disse ordningene.

Mange i vår tid ordner samlivet sitt som en privatsak, som om det ikke er Skaperen som har ordnet ekteskapet. Ja, mange tenker bare på vielsen som en privat fest, og får hakeslepp når de får høre at om lag 1000 rettsregler trer i kraft ved vielsen, og at de slik inngår en kontrakt med samfunnet.

Mange har gitt seg selv en guddommelig status som bedriftseiere og slavedrivere, som om de har uinnskrenket makt og myndighet i arbeidslivet. Og på den annen side er det mange som sluntrer unna, som om arbeid er en forbannelse og ikke en Guds gode vilje.

Mange har gjort politikk til maktkamp, som om det er deres verden og ikke Guds.

Mange har tatt seg til rette i menigheten som om menigheten er de troendes oppfinnelse, og ikke en Guds gave.

Det er tankevekkende hva Jesus sa da han sto foran Pontius Pilatus:

“Svarer du meg ikke?” sa Pilatus. “Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?” Jesus svarte: “Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra.” Joh 19:10-11

Guds strukturer krever ledernes lojalitet

Når Bibelen åpenbarer Guds finger i verdens strukturer, så gir ikke det uinnskrenket autoritet til foreldre eller arbeidsgivere, politikere eller menighetsledere. Snarere tvert i mot!

Det tydeligste eksempel på dette er alle profetene i Det gamle testamente. Profetene stod frem samtidig med kongedømmet i Israel. Og profetenes fremste oppgave var å tale Guds ord til kongene. Og kongene fikk så visst ikke dø i synden, – de fikk så øra flagret! Profetene holdt endeløse domstaler mot kongene og urettferdige dommere, og mange av profetene ble også slått i hjel for å bringe kritikken til taushet.

Gudsfrykt

Siden ekteskap og arbeidsliv, øvrighet og menighet er Guds strukturer i denne verden, – derfor er gudsfrykt et stikkord for menneskenes liv i skaperverket. Jeg skal vise respekt for Guds strukturer, og lete etter hans vilje i ekteskapet og arbeidslivet, i politikken og menigheten. Jeg skal være redd for å ødelegge de fine bånd og strukturer som Gud har vevet denne verden sammen av. Jeg skal ikke ta meg til rette i disse strukturene, som om Gud ikke hadde sine fingre inn i dem!

Hjemme og fremmede

Tekstene vi har lest i dag gjør at vi kan føle oss hjemme i denne verden. Det er Guds verden vi lever i, og vi skal bidra til at Guds strukturer fungerer best mulig. Vårt arbeid skal vi gjøre for Herren.

Arbeidsgiverne er bare Guds tjenere for å legge arbeidet til rette, så de kan tjene skaperverket og våre medmennesker. Konge og regjering, storting og domsstoler er bare Guds tjenere for å fremme de gode gjerninger i samfunnet og bremse de onde gjerningene. Derfor kan vårt forhold til myndighetene beskrives så idyllisk som Paulus gjorde det:

Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. 1 Tim 2:2

Og samtidig gjør disse ordene oss til fremmede i verden, fordi det ikke er så mange som er seg bevisst at de er konger "av Guds nåde", at alle som har lederansvar, selv står under Guds ledelse, med ansvar for ham.

Vi som hører Kristus til er et fremmed folk i verden (Hebr 11:13; 1 Pet 1:1). Vi er fremmede fordi Jesus har åpnet sannheten for oss, sannheten om at våre ledere står under Gud, og er ansvarlige for ham. Når en regjering eller arbeidsgiver oppfører seg som om de er de øverste på rangstigen, da tar de seg til rette, og setter seg i Guds sted. De vil få seg en voldsom overraskelse den dagen de kalles frem for Guds domsstol!

Den som tror at han er øverste leder, tåler ikke at folket har andre ledere

Dette er nok hovedgrunnen til kristenforfølgelse. Den som vil ha all makt over menneskesinnet, tåler ikke at noen har Gud som sin høyeste autoritet. Noen ganger kommer vi i konfliktsituasjoner, og må si som Peter: "En skal lyde Gud mer enn mennesker!" (Apg 5:29)

Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere

I perioder har det vært idylliske forhold mellom myndigheter og borgere, og mellom politikere og kirken. I andre perioder av kirkens historie har det vært konflikt og forfølgelser.

I vår del av verden er det rimelig rolig mellom politiske myndigheter og kirken, men vi må ikke glemme våre trossøsken som lever under press og forfølgelse. Det regnes med at 200 millioner kristne lever under press og forfølgelse i verden i dag. Nigeria er et av de pressede landene, – og tankevekkende nok: selv om de også er et av verdens fattigste land, har de seilt opp til å være et av de land som sender ut flest misjonærer!

Jesus forberedte sine disipler på forfølgelse. Og vi har grunn til å spørre hvorfor vi merker så lite til den. Er det fordi vi har laget en tilpasset kristendom som ikke er noen trussel for en ugudelig stat? Det er ikke sikkert at det er grunnen, men vi trenger å la spørsmålet ligge der som en uro!

Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Joh 15:20



Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 2 Tim 3:12

En motkultur

Kirken har overlevd i trengselstider som vi ikke er i nærheten av i Norge i dag. Ja, kirken ser ut til å vokse mye sterkere når den er i motgang. Midt i en ugudelig verden skal kirken være en motkultur.

Vi ser at strukturene vi lever i – ekteskap og hjem, samfunnsliv og arbeidsliv – er Guds strukturer. Midt i en ugudelig verden skal vi "gi Gud hva Guds er og keiseren hva keiserens er"! Vi må hjelpe hverandre til det, og ha våre forfulgte trossøsken som forbilder!

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.