Vi røper oss ofte i navnene vi setter på Jesu lignelser. Hvem av de to brødrene i Lukas 15 var egentlig "fortapt", lillebroren som vendte om eller den sure storebroren?
Og er det egentlig de to sønnene som er hovedpersoner? Kanskje skulle vi heller kalle dette for lignelsen om den kjærlige faren?
11 Og han sa: En mann hadde to sønner.
12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den del av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem.
Arveoppgjør er ofte vanskelige. For oss lyder dette som et slags forhåndsoppgjør, for faren lever ennå. Jesus utdyper ikke hvordan slikt kunne ordnes.
13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
Med få ord tegnes en tragisk historie opp for oss. Ord 29:3 sier: "En mann som elsker visdom, gleder sin far, men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods."
14 Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød.
15 Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16 Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen gav ham noe.
Det tar uhyggelig liten tid å øde verdier. Ord 13:11 formulerer det slik: "Lettvunnet rikdom minker, men den som samler litt etter litt, øker sitt gods."
Grisen er et urent dyr for en jøde; det skjerper bildet av fornedrelse.
17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult.
18 Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg.
19 Jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. La meg få være som en av dine leiefolk.
Det eneste denne fortapte sønnen eier er bildet av far. Det er faktisk ikke så lite.
Sønnens oppbrudd svarer til det Bibelen ellers kaller omvendelse. Vi skal ikke ut fra lignelsen lage noe stort skjema for en "rett" omvendelse. Men angeren og syndsbekjennelsen hører med.
"Ingen mottar nåde stående", heter det. Så har kanskje noen forsøkt å bli veldig ydmyke. Men egenprodusert ydmykhet rekker ikke langt.
Denne sønnen fikk lite bruk for sine planer om arbeidsvilkår. Mange har kommet med løfter til Gud, hvis han bare vil redde dem i nød.
Men Gud selger ikke nåde mot betaling. Vi får komme tomhendt til Gud (Jes 55:1).
20 Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
21 Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
Far er stadig på utkikk etter sønnen sin. Den fortapte sønnen mottas som hedersgjest.
Noen feminist-teologer klager på at Bibelens gudsbilde er strengt og patriarkalsk. Men i vår tekst tegnes Gud som en mann, en kjærlig far og et stort forbilde.
22 Men faren sa til sine tjenere: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene.
23 Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
24 For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.
Sønnen får lite bruk for sine ydmyke bønner om unnskyldning. Han avbrytes av fars kjærlige fest-innbydelser.
At en synder kan kalles "død" ser vi også i Ef 2:1: "Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder."
25 Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake.
28 Da ble han harm og ville ikke gå inn.
Denne broren hadde ikke mye av farens hjertelag. Han oppførte seg slik fariseerne gjorde når Jesus åpnet Guds rike for syndere som ville vende om. Heller ikke de ville delta i samme fest som de nyomvendte, Matt 8:11-12.
"Det er ingen forskjell" på små og store syndere når Gud bruker sin målestokk, "for alle har syndet, og står uten ære for Gud" (Rom 3:22-23). Derfor skal vi ta røveren fra korset i hånda og be Gud om nåde på de samme vilkår som han fikk.
Men faren gikk ut og talte vennlig til ham.
Tenk at faren (Gud) taler vennlig til en slik sur storebror, og ønsker å ha ham med i festen! Og faren tok til og med en ekstrarunde for å få ham med.
Alle som forkynner over denne teksten må få med dette poenget. Mange tror de er utestengt fra Guds rike fordi de ligner storebroren.
29 Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine.
30 Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
I likhet med profeten Jona ser det ut til at denne broren er mer opptatt av sine lønns- og arbeidsforhold enn av å få gjort oppdraget sitt.
31 Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!
32 Men nå skulle vi fryde oss og være glade, fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Mange vil presse hvert ledd av lignelsene, og spør om Jesus med dette spør seg om slike storbrødre og andre fariseere virkelig hører hjemme i Guds hus.
Men tekstens poeng er ikke der. Her handler det om gleden over å ha en Far som tar imot angrende barn.
