Jeg vil prise min gjenløser

Jeg vil prise min gjenløser.

Sangen er skrevet av den amerikanske sangeren, musikeren og sangforfatteren Philip Paul Bliss i 1876. Vi finner den blant annet i Sangboken fra 1962 som nummer 80 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 85 med fem strofer. Den er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1881.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil prise min gjenløser
For hans store kjærlighet.
All min skyld ble helt utslettet
Og gav sjelen liv og fred.

Jeg vil prise min gjenløser er gammel, kjent bedehussang som trolig mange har et kjært og nært forhold til. Philip P. Bliss rakk aldri å publisere melodien til sangen fordi han omkom i en tragisk togulykke. Men sangen hans ble funnet blant etterlatte papirer i 1876 og ble satt tone til av James McGranahan i 1877. Sangen var en av de første som ble spilt inn på Thomas Alva Edisons fonograf da denne ble presentert i New York, forteller nettsiden ratedesi.com. Vi finner også sangen på YouTube.

Vi siterer koret (SaB):

Syng, å syng om min gjenløser!
Med sitt blod han kjøpte meg.
Jeg ble fri da han frivillig
Tok min skyld og straff på seg.

Philip Paul Bliss ble født i Pennsylvania 9. juli 1838. Han kommer fra en gammel puritansk familie og allerede fra sin tidligste barndom levde han med Gud, skriver Aanestad. De var imidlertid fattige og det var dårlig med skolgang for småguttene på landet den gang, skriver Aanestad videre. Men moren lærte gutten å lese ut fra Bibelen og Philip var svært glad i musikk. Philip Paul Bliss forteller også at han husker at hans far alltid sang.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg vil synge om den sannhet,
For min sjel så dyrebar,
At for meg han hang på korset
Og et sonings-offer var.

Som 11-åring reiste Philip hjemmefra for å tjene penger til livets opphold. Han var kraftig bygget for sin alder og arbeidet allerede som en mann. Først fikk han arbeid på en gård, siden som tømmerhugger og som sagbruksarbeider. Hver ledige stund mellom jobbene benyttet han flittig til å lese og studere. Bliss ble lærer og som 18-åring kunne han allerede virke som lærer om vinteren og drive med gårdsarbeid om sommeren. Men etter at han i 1857 traff musikeren og sanglæreren J. G. Towner, ble hans interesser mer og mer trukket i retning av musikken. Men det var William Brandbury som fikk ham til å bli musikklærer. Philip Bliss flyttet til Rome i Pensylvania og det var også her han traff sin kone som kom fra en musikalsk familie. Paret giftet seg i 1859 og oppmuntret av sin kone fortsatte Bliss med musikken. Han virket som omreisende musikklærer og på denne tiden begynte han også å komponere melodier til sanger.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg vil prise min gjenløser
For hans underfulle makt,
Død og helved han beseiret,
All ting er ham underlagt.

I 1864 reiste Bliss til Chicago hvor han i 10 år kom til å arbeide sammen med J. G. Towner. Philip Paul Bliss ble kjent både som sanger og lærer i Chicago og fra denne tiden skrev han også en rekke sanger. Fra 1865 til 1873 hadde Bliss arbeid hos Cady Musical Publishers. Flere av Bliss sine sanger ble først publisert av hans arbeidsgiver. Philip Bliss har skrevet en rekke kjente salmer slik som Almost Persuaded, Hallelujah What a Saviour, Let the Lower Lights Be Burning og Wonderful Words of Life. Han har også laget melodien til Horatio Spaffords salme It Is Well with My Soul. I Norge er Bliss representert med to salmer i Norsk Salmebok og en i Salmer 1997.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg vil takke min gjenløser
For den seier han meg gav,
Så min sjel kan triumfere
Over synd og død og grav.

Men i 1869 traff Bliss den kjente predikanten Dwight L. Moody. Han oppfordret Bliss til reise sammen med ham på heltid. I 1874 sa han opp sin tildigere jobb for å reise rundt som sangevangelist. Bliss var også medforfatter av Sankeys sangbok, Gospel Hymns. Det han ellers tjente på rettighetene til sangene, ga Bliss bort til veldedige formål og til misjonsprosjekter. Ekteparet Bliss omkom i en togulykke i Ashtabula, nær Cleveland, 29. desember 1876.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Ja, jeg priser deg, o Jesus,
For din gang til Golgata.
Evig skal jeg med de frelste
Synge glad halleluja.

Kilder:

Sangboken (1983)

P. E. Rynning (1967), s. 336
Tobias Salmelid (1979), s. 35
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 237-240
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 542

Philip Bliss på Wikipedia