Det er Gud som har funnet på ordningen med ekteskap. Og det er Gud som gjør mann og kvinne til ett i ekteskapet. Så skal heller ingen skille "det som Gud har sammenføyd".
2 Noen fariseere kom da til ham, og for å friste ham, spurte de: Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?
Evangeliene forteller om mange slike stridssamtaler. Fariseernes hensikt var ond, de ville "friste" Jesus.
Skilsmisse var ikke uvanlig i det gamle Israel heller. Vi skal på den ene side vokte oss for å diskutere spørsmålet bare som et interessant etisk problem. For det er brennende alvor for så mange kvinner, barn, menn og besteforeldre.
På den annen side skal vi ikke legge hele spørsmålet bort fordi det er så pinlig nærgående i snart enhver familie og menighet.
3 Han svarte og sa til dem: Hva har Moses foreskrevet dere?
Jesus lærer oss her hvordan vi skal nærme oss ethvert etisk spørsmål; han viser dem og oss til Skriften. Bibelen gir mer enn idealer og anbefalinger. Jesus taler om hva som er “foreskrevet” dere.
4 De sa: Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og skille seg fra henne.
Det stedet Jesus sikter til er 5 Mos 24,1: "Dersom en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, da kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne i hånden og sende henne bort fra sitt hus."
Vi vet av gamle jødiske skrifter fra det første århundret at jødene var brennende opptatt av dette stedet. Hva ligger det i uttrykket "han har funnet noe ved henne som byr ham imot"? Mange tolket den veldig liberalt, "det er nok at hun en dag har svidd grøten", sa noen. Andre mente at bare utroskap var gyldig skilsmissegrunn.
5 Men Jesus sa til dem: Fordi dere har så hårdt et hjerte, skrev han dette bud for dere.
Jesus hjelper dem og oss til å forstå hvordan Moseloven tar hensyn til "de hårde hjerter", altså menneskets syndighet. Den var det gamle Israels grunnlov, og måtte ta utgangspunkt i livets harde virkelighet.
Slik må også Norge i sine lover tillate skilsmisse. Historien viser at alternativene ellers kan bli mye verre, historien viser at folk til og med kan drepe sin egen ektefelle for å slippe ut av ekteskap.
6 Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.
Men en ting er hva staten kan akseptere som et mindre onde. Noe helt annet er hva Gud bestemmer for sitt folk, i sin menighet.
Her setter Jesus opp kontrasten til hvordan Gud skapte mennesket i paradiset. Før syndefallet var det ingen samlivskonflikter og intet behov for skilsmisselover.
Det er viktig å legge merke til at Gud skapte ekteskapet som ramme om samlivet før syndefallet. Det er ikke slik at ekteskapet kom som en nødsordning på grunn av synden. Nei, ekteskapet er Guds opprinnelige gode plan.
Også i paradis skulle sex kun praktiseres innen ekteskapet. Det sjette bud er ingen straff på grunn av syndefallet.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru,
Allerede i paradiset sa Gud at mannen skulle forlate sine foreldre når han giftet seg, 1 Mos 2,24. Slik viser Bibelen klart at ektefeller utgjør en ny enhet, en egen familie.
Dette verset inneholder også masse allmenn livsvisdom: Både de nygifte og deres foreldre (særlig svigerforeldrene!) skal våge å markere oppbruddet. De unge skal begynne for seg selv.
Ordet taler både til de unge og til de voksne. Det skal klippes mange "navlestrenger" før de unge virkelig får "frigjøre seg" i positiv forstand.
Noen (jeg tror det er Asle Finseth) har definert samboerskap som et ønske om "samliv hinsides svigermor". Veldig mange unge drømmer om å få leve sammen uten altfor stramme "regler" fra den eldre generasjon, "regler" om renhold, søndagsmiddag og voksenroller.
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
Ekteskapet er mer enn sosiale roller. Uttrykket "ett kjød" er veldig sterkt. Noen kaller ektefellen sin for "min bedre halvdel". Det er høflig sagt, og treffende et stykke på vei.
Paulus spør i 1 Kor 6,16 om ikke vi vet at "den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød." Slik ser vi at selve den seksuelle foreningen skaper en slags ny enhet.
Samtidig er ekteskapet mer enn bare en ramme omkring det seksuelle samlivet. Utgangspunktet for at Gud skapte kvinnen er at "det er ikke godt for mannen å være alene", 1 Mos 2,18.
Og i 1 Mos 2,20 taler Gud om "en medhjelp som er hans like". Ekteskapet handler altså også om samfunn i motsetning til ensomhet, og om hjelp og gjensidig assistanse i hverdagen.
9 Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille.
Dette er sterke og tydelige ord om hvordan skilsmisse strir mot Guds egentlige vilje. "Jeg hater skilsmisse", står det i Mal 2,16.
Når to gifter seg, er det ikke bare de to som utfører en seremoni. Gud selv handler i en vigsel. Dypest sett er det han som forener og sammenføyer ektefellene til å bli "ett kjød".
Dette viser oss at vi i hele vårt liv lever og handler med Gud som en part i livene våre. "Mot deg alene har jeg syndet", sa David til Gud da han hadde forført Batseba og drept Uria.
Nå åpner Bibelen selv døren så vidt på gløtt for skilsmisse, kanskje som "et minste onde". I Matt 19,9 gjør unntak fra skilsmisseforbudet "for hors skyld". Og i 1 Kor 7,15 skriver apostelen at en kristen ektefelle kan akseptere en ikke-kristen ektefelles ønske/krav om skilsmisse.
Men om nøden kan drive noen ut i skilsmisse, ser det ikke ut til at Bibelen åpner for gjengifte så lenge den fraskilte lever. For i 1 Kor 7,11 står det: "Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen."
