Denne tekstkommentaren omfatter et avsnitt som i kirkeåret er fordelt på to søndager; søndag før pinse, tekstrekke 3, har vers 12-15 som prekentekst, mens 2. pinsedag, tekstrekke 1, har vers 5-11 som prekentekst.
I tre år hadde disiplene vært sammen med Jesus, til dels dag og natt. Så sier Jesus at han skal forlate dem. Er det rart de ble lei seg?
Jesus sier likevel at det er en fordel for disiplene han forlater dem. Hvordan går det an?
5 Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen?
Dette skjer Skjærtorsdag. Jesus har vasket disiplenes føtter (Joh 13), og holder så en lang (sam-)tale med dem om det som skal skje.
Jesu ord lyder som et underlig ekko av noe Jesus og Peter hadde snakket om litt før, i Joh 13:36: "Simon Peter sier til ham: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere."
6 Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte.
Avskjed og sorg følger nesten alltid hverandre. For disiplene hørte den voldsomme usikkerheten og risikoen med.
7 Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.
Et av Bibelens mange navn på Den Hellige Ånd er Talsmannen, parakleten på gresk. Bokstavelig oversatt betyr det "han som er tilkalt", altså han som assisterer, hjelper. På latin heter det advocatus, og ordet har også en juridisk klang. Luther oversatte med Trøsteren, og mange engelske bibler sier the Comforter.
Ånden er som en forsvarer for oss, men også en trøster, hjelper og venn. Samtidig er han hellig, han gjennomskuer all synd og falskhet, Apg 5:3 og 9 viser at Ananias og Safira "løy for Den Hellige Ånd", og dermed "fristet" ham. Også vi kan ved synd "gjøre Den Hellige Ånd sorg" (Ef 4:30).
Poenget her er at det er så bra for disiplene at Ånden kommer til dem at det faktisk er en fordel at Jesus går bort. Både de og vi kan stusse ved det. Hva er bedre enn å ha Jesus hos seg, fysisk og faktisk?
Et svar finner vi i selve bibelhistorien: Så lenge Jesus gikk ut og inn med disiplene forstod de lite, og frimodigheten var lav. Men etter pinse så de alt i et nytt lys. Og de feige disiplene fryktet verken forfølgelse eller død. Den Hellige Ånd/pinse utgjorde den store forskjellen.
8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:
Talsmannen skal overbevise verden om synd. En overbevisning er ikke noe du har, det er overbevisningen som har deg, sa en klok bibellærer.
Ånden skal vise oss sannheten om synd, dom og rettferdighet på en slik måte at vi av hjertet blir enige med Gud. Dette er ubehagelige sannheter. De fikk Paulus til å utbryte: "Jeg elendige menneske!" (Rom 7d:24).
Det står at Talsmannen skal overbevise verden om synd. «Verden» kan noen steder bety alt det skapte eller alle menneskene, som i Joh 3:16. Andre ganger kan det brukes om den onde, gudfiendtlige verden som Guds barn ikke skal elske. Taler vår tekst spesielt om at det er de verdslige som skal bli overbevist om synd, dom og rettferdighet? Eller er det noe han gjør også med oss som tror? Helt enkelt er det ikke å svare presis på det, men alle Guds barn vil kjenne igjen Åndens gjerning i hjertene våre når han viser oss vår synd. Desto viktigere er det at han også skal herliggjøre Jesus for oss, slik teksten sier lenger frem.
9 Om synd, fordi de ikke tror på meg.
Det er viktig å legge merke til forskjellen på synder, som et antall gale gjerninger, og synd i entall. Det er ikke ufarlig med én og flere syndige handlinger, men synd som fellesnevner stikker dypere enn som så. Jeg gjør synd fordi jeg er en synder.
Det hender folk setter ting på spissen og sier at det å ikke tro på Jesus er den eneste synden. Akkurat slik står det ikke i Bibelen, men det er likevel et poeng at den eneste synd som kan stenge meg ute av himmelen er min avvisning av Jesus og hans frelsesverk.
10 Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger.
Her får vi et overraskende perspektiv på rettferdighet, Jesus setter det i sammenheng med sin egen person og himmelfart.
11 Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
Hvis alternativene er Jesus eller satan, da blir alt annet enn Jesus å ta parti for den onde selv. Og siden han er dømt, vil samme dom ramme alle som sier nei til Jesus.
12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Det er i det minste psykologisk forståelig at disiplene ikke var i stand til å ta imot mer lærdom fra Jesus der og da. Han hadde allerede talt så mye med dem, at det fyller tre-fire kapitler i Johannes-evangeliet, (Joh 13-16).
13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
Det er sjelden at to er absolutt helt enige. Her er de tre, som alltid er enige i alle saker. Derfor får vi benevnelsen "treenig". Men vi kan si det enda sterkere, vi taler om en "tre-enhet". For Faderen, Sønnen og Ånden er ikke bare enige om noen saker, de er ett.
Samtidig ligger det i dette verset en viktig begrunnelse for Bibelens autoritet gjennom "apostolatet". Jesus gir her disiplene et løfte og en spesiell fullmakt.
Vi som har fått skriftlig det apostlene fikk seg forkynt og åpenbart, vi har faktisk fått Guds egen veiledning. "Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg", sa Jesus ifølge Luk 10:16.
14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.
Ved siden av den "negative" oppgaven med å overbevise oss om synd, dom og rettferdighet, skal Talsmannen også gjøre Jesus herlig for disiplene.
Her har vi lov og evangelium: Ånden gjør lovens gjerning ved å overbevise oss om synd. Så gjør han evangeliets gjerning ved å vise oss Jesus som løsningen på vårt store problem.
Sagt mer personlig: Der Jesus ble herlig for deg, der har Ånden vært. Hvis du ser Jesus som svaret på ditt problem, da har Ånden fått deg til å se det slik.
15 Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.
Dette er et av Bibelens klareste utsagn om tre-enheten. Både i "eiendomsrett" og i budskap er de tre ett og det samme.
Ingen annen person på jord kan si at den viktigste oppgave for Gud på jorden er å få fokus på meg! Men både Faderen og Ånden vil vise oss Sønnen, Guds Sønn, verdens frelser.
