Dauden gjennom verdi gjeng

Dauden gjennom verdi gjeng.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1870. Vi finner den i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891, som nummer 122 med ni strofer. I 1891-utgaven står salmen Dauden gjennom verdi gjeng under ”16. søndag etter trefoldighet”. Den finnes også i Nokre Salmar fra 1883 som nummer 67 og i Nokre Salmar, hefte II fra 1870. Salmen Dauden gjennom verdi gjeng er ellers nummer 829 i Norsk Salmebok (NoS) og her finner vi den med seks strofer. Denne salmeboken har plassert salmen under ”Livets forgjengelighet”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 578 og i Nynorsk Salmebok står den som nummer 444.

Vi siterer strofe en (NoS):

Dauden gjennom verdi gjeng,
han vil rydja liv or lande,
Mannsens barn som blom i eng
bleiknar for hans kalde ande.
Under denne mørke makt
er alt liv på jordi lagt.

Salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på dødsmotivet. Livet blir skildret som noe forgjengelig. Det visner og dør som graset og blomsten. Vi finner stoffet igjen i Bibelen flere steder. Mest kjent er kanskje 1. Pet 1, 24-24: «For hvert menneske er som gress og all dets prakt som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid. Dette er det ordet som er forkynt for dere«. Vi ser at Elias Blix har ført det bibelske bildet enda lengre. Han knytter det til våren og oppstandelsen: ”Mannen døyr, men neste vår / blomen gull på gravi strår”. Strofen er noe forandret i Norsk Salmebok. Slik går originalen: ”Ja vaart Liv er veikt som Høy / Og som Graset all vaar Søma / Graset visnar, Blomar døy / Og fyr alle Vindar røma / Mannen døyr, men næste Vaar / Blomen Gull paa Gravi straar”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, vårt liv er veikt som høy,
og som graset all vår fagnad.
Graset visnar, blomar døy.
Hausten ber så beisk ein lagnad.
Mannen døyr, men neste vår
blomen gull på gravi strår.

Dødsmotivet blir bygget videre ut. Men i strofe tre er det ikke døden som dominerer. Mens strofe en begynner med ordene «Dauden gjennom verdi gjeng», har strofe tre en helt annen klang med «Jesus gjennom verdi gjeng». Det er motpolen til alle vonde krefter. Vi får lyset mot mørket og livet mot døden. Jesus har overvunnet døden da han seiret på korset og ga sitt liv til en løsepenge for våre synder. Gjennom hans oppstandelse har også vi fått seier. Døden er ikke det siste: «Livet han til løysepeng / gav for oss som bort var selde / Difor livet på hans ord / fagert fram or graver gror.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jesus gjennom verdi gjeng,
han kan dauden slå med velde!
Livet han til løysepeng
gav for oss som bort var selde.
Difor livet på hans ord
fagert fram or graver gror.

Merkelig nok er de strofene som knytter salmen til evangelieteksten fjernet i Norsk Salmebok. Elias Blix skrev salmen ut fra beretningen om enken i Nain. Slik finner vi strofe fire i originalutgaven: ”Jesus ut til Nain fer / Paa sin Veg han Dauden møter / Sjaa, ein Mann til Jord dei ber / Og det Syn hans Hjarta grøter / Enkja fylger ut sin Son / Ber til Grav si sidste Von.” Vi skjønner nok at evangelierimet faller noen tungt for brystet, men det er litt synd at bakgrunnen for salmen ikke får være med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jesus, når min time slær,
når eg hardast striden kjenner,
stå meg då i nåde nær,
lyft til verje dine hender!
Sei eit ord og dauden driv!
Svæv meg inn til evig liv!

Mye av stoffet til salmen Dauden gjennom verdi gjeng bygger på fortellingen om enken i Nain og hennes sønn slik vi finner det hos Luk 7, 11-17: «Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss,» sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring«. Deler av dette finner vi også igjen i Blix sin salme. Andre strofen som Norsk Salmebok har kuttet ut, går slik i original: ”Vonlaus Veg er tung og lang / Moderhjartat maa vel grata / Der ho gjeng den tunge Gang / Grundar paa den myrke Gaata / Kvi det unge Livet brest / Som det stend i Bløming best”. Men dirkete gjengivelse av teksten er det vel ikke?

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fylg meg, Frelsar, i den stund
når eg vandrar her or stova!
Fylg meg til den stille lund
der eg til din dag skal sova!
På mi grav det merke skriv:
«Eg oppreisning er og liv!»

Den siste strofen som vi ikke finner i Norsk Salmebok, går slik i original: ”Jesus segjer: «Ikkje graat!» / Med eit Ord han stiller Taara / Vender Graat til Gledelaat / Sjaa, der skrid han fram til Baara / Segjer: «Upp du Daude statt!» / Og til Liv han vaknar att”. Men mens de tre første strofene i Norsk Salmebok taler om livets forgjengelighet og forløsningen fra synd i Kristus, er de tre siste mer individuelt preget. Elias Blix skriver om den siste store kampen og om hvilen i Gud. Både uttrykket «den stille lund» (str 5) og «den vigde hagen» (str 6) bygger opp under det sentrale hagemotivet i Elias Blix sine salmer.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så skal eg i heilag ro
kvila til den store dagen
då di grøde opp skal gro
herleg i den vigde hagen,
brydda så med dine born
som eit livsens sædekorn.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Anders Aschim sin BlixBlog
Hele salmen i originalversjonen