Der aldri mer du gråter

Der aldri mer du gråter.

Salmen er skrevet av Allan Törnberg i 1934. Allan Törnberg har et stort antall sanger som er publisert i Sångens Härold. Denne sangen finner vi i hefte nummer 4 fra 1934. Der står det opplyst at sangen ble skevet til minne om broder Alfred Peterson. Sangen står oppført som nummer 114. På grunn av copyright er den fritt oversatt og gjendiktet av Salmebloggeren (LeH) i 2011.

Vi siterer strofe en (LeH):

Pilgrim i lidelsens tørke,
fest kun på himlen ditt blikk.
Der gjennom tåke og mørke,
stråler stjernen hvor håpet utgikk.

Det var lørdagkveld og bønnemøte i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Men midt under møtet kom det bud om at Alfred Peterson var blitt syk og ønsket å få besøk av Allan Törnberg. Sammen med to av barna skyldte han seg av sted til hjemmet i Vikingagatan. Alfred satt i sin stol med øynene lukket og med en Bibel i hånden. De ropte navnet hans, mens det var ingen respons. Alfred Peterson var allerede flyttet hjem til Gud. På veien hjem stanset Allan på Skt Eriksbroen. Hodet var fylt med så mange tanker. Dødsfallet hadde skjedd så plutselig og uventet. Men alle tre hadde falt på kne for Guds ansikt og utøst sine tanker for ham.

Vi siterer koret (LeH):

Der aldri mer du gråter,
der ingen sorg deg når.
Der ser du snart livets gåter,
trøtte pilgrim du hvile får.

Når står Allan Törnberg der på broen. Han skuer opp mot himlen. Det er natt, men stjernene lyser. Og helt spontant begynner det å forme seg en sang der under stjernehimmelen: “Där aldrig mer du gråter, där ingen sorg dig når“. Han bega seg videre på veien hjem. På en ganske kort stund ble han ferdig både med tekst og melodi etter at han var kommet hjem. Det er en sterk sang om døden og livet, men også om det evige håp hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ofte du kjempet i blinde,
ensom blant bølger går frem.
Bortenfor stormenes sinne,
snart du kommer for evig hjem.

Vi er pilegrimer her på denne jorden. Vårt endelige hjemland er ikke her. De tre som i sorg og gråtende bøyde kne i Stockholm en sen kveld i 1934, fikk lov til å se forbi død og grav. Det er håp for den som tror på Jesus. I himmelen er det verken sorg eller tårer: “Og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer for de første ting er veket bort”. (Åp 21, 4). Da er vi for evig frelst hjemme hos Herren.

Vi siterer koret (LeH):

Der aldri mer du gråter,
der ingen sorg deg når.
Der ser du snart livets gåter,
trøtte pilgrim du hvile får.