Mitt hjerte seg fryder

Mitt hjerte seg fryder, at Jesus oppstod.

Salmen er skrevet av den danske prestedatteren Anna Jacobsdatter Borrebye i 1743. Den ble tatt inn i Landstads Kirkesalmebog og oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1901. Salmen er på syv strofer i Landstads reviderte salmebok (LR 349) og på seks strofer i Nynorsk Salmebok. På nynorsk heter salmen Av hjarta eg gler meg, for Jesus oppstod. I den siste salmeboken bygger strofe tre og fem på Landstads tillegg til salmen.

Vi siterer strofe en (LR):

Mitt hjerte seg fryder
at Jesus oppstod,
Min grav skal nu blive
Et fristed og give
En hvileseng god,
En hvileseng god.

Anna Jacobsdatter Borrebye ble født i Nakskov i Danmark 9. oktober 1708. Hennes far var presten Jacob Borreby som var kapellan i Nakskov på Lolland. Det var trange kår på prestegården og Anna ble født som nest eldst av åtte søsken. Da hun var 16 år gammel døde moren og Anna måtte tjene til livets brød hos andre.

Vi siterer strofe to (LR):

Min hvile i graven
skal prise din død;
Ti når jeg fra møie
Skal lukke mitt øie,
Er endt all min nød,
Er endt all min nød.

Fattigdom, sykdom og motgang satte sine spor hos Anna Jacobsdatter Borrebye. Men hun var ”en levende, stridende kristen som visste både hva syndenød og nådeopplevelse var. Dessuten la hun stor vekt på praktisk kristendom”, skriver Aanestad. I hennes Afskeds sidste Svane-Sang fra 1761 skriver hun at hun har båret på et tungt kors som ingen kjenner til. Men Gud har styrket henne til å ”bære motgangen uten å plage sine omgivelser med sukk og klager over egen svakhet”, leser vi videre hos Aanestad. Men julaften 1761 måtte hun gi opp kampen. Hun ble sengeliggende og kom seg aldri på beina igjen. Anna Jacobsdatter Borrebye døde 13. juli 1672.

Vi siterer strofe tre (LR):

Den dag jeg får høre
din røst i min karm,
Den første i uken,
Jeg kaster svedduken.
Og flyr til din barm,
Og flyr til din barm.

Anna Borrebye er representert med minst tre salmer på norsk. Det er salmene Jesus gjennom skyen brøt, Mitt hjerte seg fryder og Gud, mitt hjertes glede. Salmene er kjennetegnet ved oppstandelseshåp og glad kristendom. Hun så forbi sin egen skjebne og fikk gjennom sin bok Zions Sukke ved Babylons Floder (1741) være til glede og oppmuntring for mange i hele Norden. Anna Borrebye var aktiv til det siste både i brevskrivning og i forbønnens tjeneste.

Vi siterer strofe fire (LR):

Den dag får jeg trede
av graven her frem
I salighets klæde,
Å glede, å glede!
Og følge dig hjem,
Og følge dig hjem.

Landstad tok med flere av Anna Jacobsdatter Borrebyes salmer i sine Hjertesuk til hver Dag i Ugen som kom ut i 1841. Også Wexels publiserte salmen Mitt hjerte seg fryder at Jesus oppstod i sin salmebok fra 1844. Men Anna Borrebye er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Flest salmer hadde hun imidlertid i A. Hauges salmebok fra 1874. Her er hun representert med fire salmer, mens Petter Dass bare hadde to og Dorothe Engelbretsdatter tre s0walmer.

Vi siterer strofe fem (LR):

Når englene synger
ved sjelenes fest,
Basuner skal tone,
Da går med sin krone
Den brud du har fest,
Den brud du har fest.

Anna Jacobsdatter Borrebye arbeidet i mange år med sitt hovedverk Zions Sukke ved Babylons Floder. Da den gikk i trykken, var hun blitt 33 år. Boken er på hele 232 sider og inneholder både salmer og betraktninger på vers. Vi finner også en rekke prekesalmer over forskjellige bibeltekster her. Arbeidet hadde nok kostet Anna Borrebye mye slit, men sikkert også mange gleder. Det fortelles om henne at ”når husets folk gikk til sengs, satte hun seg ned med Bibelen og skrivesakene”.

Vi siterer strofe seks (LR):

Det folk du forløste,
skal følge dig glad
I rekker så lange
Med tonende sange
Til himmelens stad,
Til himmelens stad.

Salmen Mitt hjerte seg fryder at Jesus oppstod er en påskesalme. Vi finner den plassert under ”1. påskedag” i Landstads reviderte salmebok. En av tekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 28, 1-8: ”Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.» Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.”

Vi siterer strofe syv (LR):

O seierrik Herre,
min salighets Gud,
Du vant det med ære
At jeg skulde være
Din himmelske brud!
Din himmelske brud!