O Jesus ditt navn

O Jesus ditt navn er en tilflukt i nøden.

Sangen er skrevet av Lina Sandell og første gang publisert i Pilgrims-Sånger i 1859. Den ble til i tiden rundt farens død året før. Vi vet ikke nøyaktig når den ble skrevet og heller ikke noe sikkert om dens historie. Men vi finner den også på norsk og dansk. Salmebloggeren (LeH) har oversatt og revidert teksten på norsk i 2016. Originalen er på seks strofer.

Vi siterer strofe en:

O Jesu, ditt namn är ett fäste i nöden,
Min käpp och min stav och mitt bergfasta slott,
Ditt namn är det säkraste motgift mot döden,
Ack, visste, ack, visste all världen det blott!

Lina Sandell har sagt at hver sang har sin lille historie, kjent av Herren. Men dessverre for oss er det lite hun har fortalt til omverdenen om O Jesus ditt navn är ett fäste i nöden. Mange mener likevel at sangen kan tolkes som selvbiografisk.

Vi siterer strofen på dansk:

O Jesus, dit navn er i nøden
min klippe, mit grundfaste slot
den sikreste modgift mod døden –
ak, vidste verden det blot!

Hennes kjære far, Jonas Sandell, døde 24. juli 1858 på en reise på vei til Göteborg sammen med Lina. De reiste med båten Linné over Vättern da faren plutselig mistet balansen og falt over bord i det en kraftig bølge skyllet over dekk og båten krenget kraftig. Skipets ræling eller rekkverk var for lavt til at det kunne forhindre ulykken. Faren ble senere funnet druknet. Det var et sjokkartet opplevelse for den unge Lina Sandell.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

O Jesus, ditt navn er en tilflukt i nøden,
min kjepp og min stav og mitt fjellfaste slott.
Ditt navn er den sikreste motgift mot døden,
å visste, å visste all verden det blott.

Vi vet mer om selve reisen enn om hvordan sangen ble skrevet. Lina og hennes far hadde allerede i lang tid forberedt reisen til Göteborg for å besøke en nær venn og trosfelle av Jonas Sandell. Men det vakte en del uro i hjembygden da folk fikk vite om den forestående reisen. Og det må ha hersket en voldsom åndsmakt i prostens avskjedsgudstjeneste søndagen forut for den. Oscar Lövgren forteller i sin bok at teksten Sandell preket over var «det salige hjemmet og veien dit.»

Vi siterer strofe to:

Ditt namn är en utgjuten salva, som helar
Och stillar och läker min sargade själ.
Ditt namn är min starkhet, när styrka mig felar,
Ditt namn är min tillflykt i ve och i väl.

Lina Sandell beretter selv i sin egen biografi om faren, her sitert etter Lövgren: «Etter gudstjenesten trengte folk seg om læreren, og det var så mange som bad om å få en personlig samtale, at solen stod lavt i vest før prosten fikk tid til å spise middag.» Og litt lengre ute i sitatet leser vi: «To dager senere reiste Sandell i lykkelig feriestemning fra sitt hjem. Herren sparte ham for en tung og bitter avskjed med dem han var mest glad i.»

Vi siterer strofe to på dansk:

Dit navn er en salve, som læger
min fattige, sårede sjæl
i kampen mit styrkende bæger,
min tilflugt i ve og i vel.

Men det var en ganske lang og strabasiøs reise de skulle legge ut på. Først gikk turen med hest og vogn fra Fröderyd til Jönköping. Det var i seg selv en dagsreise. På veien samtalte prosten med sin datter om åndelige erfaringer og at «Herren iblant skjuler sitt ansikt for sine barn. Han minnet også søndagens preken og sang salmen Till herlighetens land igjen.» (Oscar Lövgren)

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Ditt navn er en dyrebar salve som leger,
og roer og lindrer min sårede sjel.
Ditt navn er min styrke, når svakhet meg preger,
ditt navn er min tilflukt i ve og i vel.

Også neste dag i Jönköping ble tilbrakt sammen med gamle venner og det ble samtalt om evighetsspørsmål. Anne Marie Riiber forteller i sin bok at prosten holdt andakt om kvelden før avreisen med båt til Göteborg. Det ble lest fra Jes 62. Jonas Sandell «minnet om at tiden er kort og hvor lite livet i grunnen betyr sammenlignet med løftene fra Herren: Hvor jeg er, der skal også I være.»

Vi siterer fra Jes 62, 12:

De skal kalles det hellige folk,
de som Herren har forløst.
Og selv skal du kalles den søkte,
byen som ikke er forlatt.

Etter en dag med gode venner i Jönköping, skulle Lina og faren hennes fortsette turen med båt over Vättern. Faren gikk om bord om kvelden med ordene: «Det er ikke farlig med været, Jesus sitter til rors.» (Lövgren). I Sundgrens bok står det: «Været betyr ingenting, Jesus sitter ved roret.» Og nede i lugaren leste de et ord fra Bibelen og bad til Gud før de gikk til ro for natten. Guds ord var fra Salme 77 og handlet om dyp nød og anfektelser. I slutten av salmen står det om israelskfolkets vandring gjennom Rødehavet. Lina Sandell forteller senere om denne kveldsbønnen i et brev til en venn: «Da jeg sa til far at det var underlig å få en slik aftentekst om storm og bølger etter en så stille og fredfull dag, svarte han: Det kan være annerledes om morgenen enn det ser ut til om kvelden.»

Vi siterer fra Salme 77, 3:

I trengselstider søker jeg til Herren.
Om natten strekker jeg ut min hånd,
og den blir ikke trett.
Min sjel lar seg ikke trøste.

Og slik ble også neste dag. Solen skinte, men det blåste kraftig vind. Jonas Sandell var oppe klokken syv om morgenen for å nyte utsikten. Men i det han skulle ta imot Lina på dekk, slo en kraftig bølge innover båten, som krenget sterkt, og faren falt over bord. Båten ble stanset og det ble søkt etter ham i en halv time, men forgjeves. Et par dager senere ble han funnet omkommet av noen fiskere.

Vi siterer Salme 77, 20:

Din vei gikk gjennom sjøen,
din sti gjennom veldig vann;
men ingen kjente dine fotspor.

Lina var helt knust. Det kjæreste i hennes liv var tatt ifra henne. Flere av Lina Sandell-biografiene nevner nettopp salmen O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden i tilknytning til denne drukningsulykken. Og det finnes flere holdepunkter i sangteksten for dette selv om vi ikke vet hvor mye materiale Lina Sandell allerede var ferdig med da ulykken fant sted.

Vi siterer strofe tre:

Ditt namn är en klippe i prövningens timma,
ett torn, vilket ingen formår att slå ner,
ett ljus, som förskingrar den tjockaste dimma,
En källa, som levande vatten mig ger.

Per Harling siterer salmen Herre med kraft ifrå höjden i denne forbindelsen. Denne salmen ble også skrevet i tiden rundt faren død og publisert i Wadströms Andeliga Sånger i 1859. Men han kommenterer bruken av vann i salmen slik som i utrykkene «levande vatten» og «flödande salighetsbunnen.» Vann har en dobbel betydning i Bibelen, sier han. Det både gir og tar liv. Også i salmen hos Sendstad, Lövgren og Sundgren finner vi «levende vatten.» Men i O Jesus ditt namn är ett fäste i nöden er vann koblet til ljus, torn og klippen Jesus.

Vi siterer strofe fire:

Ditt namn har bevisat jämväl på mitt hjärta
Den livskraft, som ligger förborgad deri,
och stillat min oro och lindrat min smärta
och gjort mig från dödens förskreckelse fri.

I et senere brev til Wadström trekker Lina Sandell frem nettopp dette med Jesu navn i en kommentar til hendelsen på Vättern: «Det er Herren, det er Jesus. Og ved det dyre navnet ble jeg vekket, fikk liv og følelse på nytt, og jeg kunne gå ned i kahytten og gråte og be.» Jesu navn har kraften til å lindre smerten og savnet og Jesus har seiret over døden og dødsriket. Han er min kjepp og min stav, skriver hun i første verset. Det har hun funnet i den Hellige Skrift.

Vi siterer fra Salme 23, 4:

Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Jesu navn eide makten til å gi Lina Sandell krefter igjen etter sjokket hun hadde opplevd. Og et annet sted forteller hun at hun hadde funnet en lapp etter faren som han trolig hadde skrevet kort tid før ulykken. Vi siterer: «Hva er det å dø? Å kle av seg en gammel drakt, å flytte ut av en falleferdig bolig, å våkne av en urolig drøm, å komme hjem etter å ha vært borte.»

Vi siterer strofe fem:

Så vill jag det härliga namnet besjunga,
O Jesu, så länge jag ännu är här.
Må sedan i evighet hjärta och tunga
Förkunna, hur stort och hur lovvärt det är!

Det fikk Lina Sandell snart erfare. I løpet av noen ganske få år, døde også moren og to av hennes søstrer. Og midt oppi alt dette fikk hun i 1861 kallet til å gå inn i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen på heltid som forfatter og oversetter, en gjerning som hun klarte i noen ganske få år før sykdom igjen lenket henne til sykesengen. Men hun holdt ikke opp med å synge om Jesu navn.

Vi siterer strofe seks:

Det namnet skall ännu mig skydda och bära
Och resa mig upp, när jag ligger omkull,
Det namnet, det namnet allena gif ära,
O Gud, för din sannings och trofasthets skull!