Du gønne glitrende tre

Du grønne glitrende tre

Dette er en kjent julesang skrevet av Johan Krohn i 1866. Sangen ble første gang publisert i en lite hefte som het Peters Jul. Bladet kom ut samme år og skulle snart vise seg å bli en klassiker i dansk barnelitteraturs historie. Den originale tittelen på Du grønne glitrende tre var Julesangen. Men julesangen er også omtalt som Sangen om treet. Vi finner den ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med tre strofer. Sangen er plassert under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/: Ja, den må skinne,
for den skal minne :/:
oss om vår Gud,
oss om vår Gud.

Vi tenker gjerne at dette er en av våre kjente og kjære norske julesanger. Og populær er den nok. Sangen er trolig sunget på utallige juletrefester, år etter år. Den hører med i programmet like naturlig som Et barn er født i Betlehem. Men sangen har ikke stått i de vanligste sang- eller salmebøkene våre før den ble tatt inn i Norsk Salmebok i 2013. Får vi derimot tak i et lite sanghefte om julens sanger, så får vi lett øye på den. Og her finner vi også sanger som Så går vi rundt om en enebær busk og Jeg gikk meg over sjø og land. Johan Krohn var bare 25 år gammel da han skrev denne sangen. Vi tar også med et sitat fra den danske teksten slik den synges i dag.

Vi siterer strofe en (dansk):

Du grønne dejlige træ, goddag!
Velkommen, du, som vi ser så gerne,
med julelys og med danske flag
og højt i toppen den gyldne stjerne.
Ja, den må skinne,
thi den skal minde
os om vor Gud.

Det var nok ikke nordmenn som fant på å pynte juletreet med flagg. Danskene var før oss. Så langt vi vet, ble det første juletreet tent i København julen 1812. Det var i hjemmet til en ung dansk lege som hadde en tysk hustru. Og det er nettopp i Tyskland en mener at skikken med juletre oppstod. Wikipedia skriver at den kom fra Schlesien i Preussen på slutten av 1500-tallet. Men nynorsksiden hevder at opprinnelsen er Sveits eller Sør-Tyskland så tidlig som på 1400-tallet. Til Norge kom imidlertid skikken ganske sent. Det første juletreet ble tent i Christiania i 1822. Studentersamfunnet i Christiania holdt juletrefester i hovedstaden utover i 1840-årene, men det var ikke før omkring 1900 at juletreskikken ble vanlig her hos oss. Sangen ble oversatt til nynorsk av Bernt Th. Anker i 1906.

Vi siterer strofe en (nynorsk):

Du grøne, glitrande tre, god dag!
Velkomen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høgt i toppen den gylne stjerne!
Ja, ho må blenkja så vi må tenkja,
ja, ho må blenkja så vi må tenkja
på Jesus Krist, på Jesus Krist.

Nynorskversjonen følger opp tradisjonen knyttet til julestjernen. Den skal minne oss om Jesus: Ja, ho må blenkja så vi må tenkja / ja, ho må blenkja så vi må tenkja / på Jesus Krist / på Jesus Krist. Sangen er også oversatt til engelsk. Det finnes flere versjoner. En av dem er «Good day, you green and glittering tree». Oversetteren er ukjent.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Good day, you green and glittering tree!
We welcome you as we gladly greet you
With Christmas lights and Norwegian flags
And high on the top is your shining star.
Yes, it must shine for us to remind,
Yes, it must shine for it will remind
Us of our God, yes, of our God.

Johan Jacob Krohn ble født i København 9. august 1841. Hans far var billedhugger og medaljør, men sønnen kom til å følge en akademisk løpebane. Johan Krohn ble student i 1860 og cand. teol. i 1867. Etter at han noen år hadde arbeidet som huslærer, ble Krohn i 1880 tilsatt som bestyrer ved Krebs Skole i København. Denne stillingen hadde han i 34 år fra 1880-1914. Johan Jacob Krohn er ellers kjent både som lærer, forfatter og skolestyrer. Han døde i København 5. januar 1925, 83 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
:/: I stjerneglansen
gikk engledansen :/:
om Betlehem,
om Betlehem.

Det er ikke noe som tyder på at Johan Krohn skrev sangen sin mens han oppholdt seg i utlandet. Det er derfor naturlig å lese verselinjen «Den første jul i et fremmed land» som et utsagn om Jesus. Sangen blir derfor like mye en sang om Jesusbarnet som om juletreet.

Vi siterer strofe to (engelsk):

The first Christmas in a foreign land
God lit His brilliant star to show
That, as he promised in prophesy,
He sent His Son for all to see.
Yes, starlight shone on the angel’s mirth,
Yes, starlight shone on the angels’ mirth
‘Round Bethlehem, ’round Bethlehem.

Feiringen av Jesu fødsel går ellers langt tilbake i historien. I urkirken var det Jesu oppstandelse som sto i sentrum. Men historiske kilder nevner feiringen av Jesus fødsel i desember allerede fra midten av 300-tallet. Og hos oss, her oppe i det mørke og kalde nord, kommer julen med lys og varme nettopp på den tiden av året da vi synes vi trenger det mest.

Vi siterer strofe to (dansk):

Den første jul i et fremmed land
den store stjerne Vorherre tændte;
den skulle vise vor jord, at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen
gik engledansen
om Bethlehem.

Felles for den norske, danske og engelske versjonen av sangen er nærvær av stjernen og engler, samt understrekingen av at Jesus ble født inn i en fremmed verden. Men den engelske oversettelsen har også lagt inn en henvisning til profetien. Det var ikke i kongens slott og heller ikke i Jerusalem at Jesus skulle komme til verden. Han ble født i en fattig stall i Betlehem. Det var ikke plass for ham i herberget:

Slik leser vi om ham hos Mika 5, 1:

«Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.»

Også Jesaja profeterte om ham. Gud skulle bli menneske og fødes inn i denne verden. En jomfru skulle bli med barn og føde Guds Sønn som skulle frelse verdens barn fra deres synder: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» (Jes. 7, 14). Det er derfor vi feirer en kristen jul. Det skal også stjernen og juletreet minne oss om.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om Jesusbarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/: Når stjernen skinner,
om ham oss minner :/:
vårt juletre,
vårt juletre.