I himmelen i himmelen

I himmelen, i himmelen.

Salmen I himmelen, i himmelen er en svensk salme fra 1620, skrevet av presten og salmedikteren Laurentius Laurinus. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen fra svensk til norsk og salmen var med i hans utkast til norsk salmebok i 1861. Der stod den plassert under ”Søndag seksagesima”, mens Norsk Salmebok (NoS) har den som nummer 844 under ”Det kristne håp”. Salmen er noe bearbeidet i den norske salmeboken fra 1985.

Vi siterer strofe en (NoS):

I himmelen, i himmelen,
hvor Gud, vår Herre, bor,
der skal vi se ham som han er,
i salighet så stor,
/: og synge ”Hellig! Hellig!” der :/
nær Herren Sebaot.

Vi finner salmen I himmelen, i himmelen i svenske salmebøker allerede på 1600-tallet. I en salmebok fra 1695 var den trykket med hele 17 strofer. Vanligvis gjengis den nå med 7-8 strofer. 1986 års psalmbok har salmen med 7 strofer, mens Landstads reviderte salmebok siterer den med 8 strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

I himmelen, i himmelen,
ja, der er klarhet fin,
så ikke engang solen selv
kan komme nær med sin!
/: Der åsyn vi til åsyn står :/
nær Herren Sebaot!

I himmelen, i himmelen er en kjent og kjær salme. Men det var en begravelse som var bakgrunnen for at salmen ble skrevet. Laurinus hustru døde i 1620 og salmen ble forfattet i forbindelse med at kisten av hans kjære Margareta ble ført fra hjemmet. Sogneprest Isac Erici holdt svøpningsandakten og prekenen. Salmen I himmelen, i himmelen, samt 2 andre salmetekster av Laurentius Laurinus, ble publisert i 1622.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Av klarheten i himmelen
de frelste skinne skal,
ja, som den klare solen selv
vidt over stjernehall,
/: og stå som englers like der :/
nær Herren Sebaot.

Men når det gjelder språk og innhold, synes det som om den danske teksten ligger nærmere opp til den svenske salmeteksten. Jeg trodde derfor at Landstads oversettelse var en fri gjengivelse av Laurinus salmetekst fra 1622. Men så snublet jeg over en svensk salmetekst fra 1695 som ligner på den norske oversettelsen ved at femte verselinje repeteres i hver strofe av salmen. Strofe en går da slik: ”I himmelen, i himmelen / der Gud sjelfwer bor / få wi honom beskåda / i salighet fast stor / ansigte mot ansigte / ansigte mot ansigte / när Herran Sebaoth”. Vi ser her tydelig at også Landstads versjon bygger på den svenske origialteksten.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og sjelen får sin fagre pryd
som frem for den er lagt:
rettferdighetens brudekrans
og så den hvite drakt,
/: i salig fryd og evig fred :/
nær Herren Sebaot.

Salmen er trolig like berømt i Sverige som i Norge. Den synges i Rune Lindströms film Himlaspelet fra 1942. Filmen bygger på hans skuespill Ett spel om en väg som till Himla bär. Også Ingmar Bergman har gjort salmen udødelig i filmen Sommarnattens leende. I Norge er den kjent som en av de mest brukte Allehelgenssalmer. I tillegg er denne samlen tonesatt med en folkemelodi fra Heddal i Telemark. Edvard Grieg har arrangert melodien og publisert den som en av våre nasjonale skatter. På denne måten er salmen også blitt kjent langt utover våre grenser.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og legemet, ja legemet
som her ble lagt i muld,
skal skinne der og bli så klart,
ja, som det rene gull,
/: og vet av ingen vånde mer :/
nær Herren Sebaot.

Dette er en salme som har vist seg å ha en utrolig slitestyrke. Det henger trolig sammen med at den slår an strenger som folk kjenner seg igjen i. Hos oss synges salmen derfor ofte i begravelser. Den taler konkret om at den dødes kropp legges i jorden. Men salmen forkynner også at legemet en dag skal gjenoppstå i en skinnende glans.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Se, Gud skal gjøre allting nytt,
og glemt blir jordens kval.
Hver tåre skal han tørre av
i himlens gledesal.
/: Og døden finnes ikke mer :/
nær Herren Sebaot.

Laurentius Laurinus har skrevet både på svensk, tysk og latin og flere av hans dikt er samlet i verket Symbola Heroum et Heroidum fra 1647. Samme år utga Laurinius også en Sverige-krønike. Men mest kjent etter ham i dag er nok likevel salmen I himmelen, i himmelen. Han står for øvrig også oppført som forfatter av salmen Jag ville lova och prisa fra 1622.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så hjelp oss, Gud, i dødens stund
og løs de hårde bånd.
Forlat vår synd, forny vårt mot
og ta imot vår ånd,
/: og gi oss evig lys og fred :/
nær Herren Sebaot.

Denne mektige salmen ble skapt som et resultat av den dypeste smerte. Her blir det fortalt en historie om håp midt i sorgen. Salmer som er født i livets harde skole, blir gjerne også salmer som varer til alle tider. Ellers så kan vi også tilføye at Laurinus var rikt utrustet som person. Han utga blant annet den første svenske læreboken i sang.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Deg Fader, Sønn og Helligånd
skje evig lov og pris!
Du lar oss se den åpne port
inn til ditt paradis,
/: der evig lovsang fyller alt :/
nær Herren Sebaot.