17.mai preges av glede! Frihet og glede. I Bibelen møter vi ulike personer og situasjoner som preges av glede. Lovsang.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Luk 1:50-53
Guds miskunn varer fra slekt til slekt. Miskunn. Det er et godt ord. Smak litt på det. Det betyr at Gud er mild mot deg og meg. Han ser i nåde til oss. Han griper aktivt inn i våre liv og ordner ting til det beste for oss. Versene vi leste er hentet fra Marias lovsang. Maria lovsynger Gud fordi han sender sin frelse gjennom barnet hun bærer.Miskunn betyr mildhet. Derfor kunne vi nesten ha sunget "Kom mai du skjønne, milde". Mai er jo vanligvis en mild måned. Og, etter en lang vinter med kulde kommer sommeren med mai sin milde vårvind. Hvis vi tenker oss snart 70 år tilbake i tid var det i vert fall milde maidager i 1945. Frigjøringsdagene. Etter fem år med krig i landet, det var jubel og glede, folk lovpriste Gud, de så det slik at han hadde grepet inn i historien og gitt landet friheten igjen. Mange hadde kommet til tro under krigsårene i Norge. Hvis vi så går 1000 år tilbake i tid ser vi et helt annet bilde. Det er vikingetid med kulde i forholdet mellom mennesker. Miskunn, mildhet, er et fremmedord.La oss gjøre et tankeeksperiment. Vel 2000 år er gått siden Jesus levde på jorden. Etter hvert ble det glade budskap om at Guds rike er kommet nær, spedt fra land til land. Men det gikk 1000 år før det kom til Norge. Da det kom til vårt land, kom det fra mange kanter. Det kom fra England og fra Kontinentet, og fra nordmenn som hadde besøkt andre land i Europa. Misjonærer kom til Norge. La oss en liten stund tenke oss at alle disse impulsene som skulle bringe kristendommen til Norge var samlet om bord i en båt med engelske prester og munker på vei over Nordsjøen inn mot kysten. Etter hvert som båten nærmet seg Norge ble folkene om bord mer og mer motløse og engstelige. – I Norge er det vikingene som rår, sa en av de engelske munkene om bord i båten. Ja, sa en annen, det er ville folk. Det er den sterkestes rett som rår i landet. Det er jungelens lov. Barn som ikke er ønsket blir satt ut i skogen til de ville dyrene. Disse folkene vil ikke like det budskapet om miskunn og mildhet vi kommer med. Snart var alle om bord i båten vettskremte. Båten snudde, og aldri senere kom det noe kristent budskap til folket vårt. Dette er en umulig tanke. Gud ville aldri akseptert det. Igjen og igjen ville han sendt nye budbringere dersom noen av de foregående skulle finne på å snu. Men, dersom det kristne budskapet aldri nådde til Norge: Ville det gjort noen forskjell for meg og for deg? Elias Blix, forfatteren av vår fedrelandssalme: "Gud signe vårt dyre fedreland" var ikke i tvil om at det å leve under Herrens miskunn og velsignelse har vært en enorm rikdom for enkeltmennesket og folket som helhet
”Vårt heimland i mørker lenge låg og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg, Din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Norges fjell, Og ljos over landet strøymde”
Hva er så dette lyset som kom med kristendommen og som ikke var her før?Det var et alvorstungt budskap for den sterke og hensynsløse, den som bare tenkte på seg selv. Alle mennesker har samme verdi for Gud, uansett ressurser og funksjonsevne. En ny mildhet kom til landet. Jesus ble omtalt som Kvite-Krist. Det kom nye verdier, nye lover, nye idealer. Kjærligheten ble den største av alle verdier. Det ble et ideal at vi skal bry oss om hverandre, vise nestekjærlighet. Vi skal være et medmenneske. Disse verdiene er nå innebygget i vår kultur. Det er derfor lett å ta dem som en selvfølge. Men vi merker hvor viktige de er når noen bryter mønsteret, når noen ikke er milde, ikke er vennlige, da oppdager vi hvor viktige disse verdiene er. Vi lever i en tid der den kristne trosarv er under hard motstand. Er vi våkne? Tar vi for gitt at den miskunn som Gud gav landet vårt fortsatt skal bestå – fra slekt til slekt? Det er Ordet som skaper lys og håp. Det levende, virkekraftige Guds ord. Der hvor Guds ord får grobunn – skaper det liv og lys. Det var Ordet fra Gud som skapte lovsangen hos Maria. Det var Ordet fra Gud som skapte lys over Norge. – Og Guds miskunn kunne vare fra slekt til slekt. Har Guds ord samme grobunn i våre liv i dag? Eller ser vi at et mørke er i ferd med å gjeninnta vårt folk og land. Er vi på tur tilbake – vel 1000 år? Elias Blix sier det rett ut!
Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja.
Vi Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan buI heimen med fred og hyggja.
I dag velger vi å fortsatt bære korset i flagget med oss! På slottsplassen viser barnetogene frem korset for kongen. Må Herren fortsatt gi oss av sin rike mildhet, miskunnhet – nåde. God 17.mai!
