Dette er den fjerde artikkelen om Saul. Les den forrige her.
Men slangen var listigere enn alle dyr på marken. Slik starter det som skulle bli menneskehetens største fall. Slangen var et klokt redskap, som djevelen visste å bruke. Han lurte de første menneskene til å spise av frukten og synden kom inn i verden. Slangekongen Nahas kommanderte nå alle sine soldater til et angrep på den israelittiske byen Jabes. Nahas var ammonittenes konge og etter mange års nederlag i krigene mot Israel og Jefta (Dom. 11.), så han sitt snitt til å gjenvinne egen ære og israelittiske territorium. Tittelen «slangekongen» har han ikke fått fordi han hadde en forkjærlighet for slanger (kanskje han hadde det også?), men hans navn Nahas betyr slange. Som en listig orm åler han seg mot folket i Jabes, klar for å hugge til alle dem som ville stå han imot.
Byen Jabes i Gilead var en by som lå på østsiden av Jordanelven, og tilhørte halve Manasses stamme. De israelittiske landområdene som lå på østsiden av Jordanelven har vært mer utsatt for både fiendtlige angrep og hedensk avgudsdyrkelse. Dette ser vi av de historiske bøkene i Bibelen. Rubens, Gads og halve Manasses stamme har sakte, men sikkert glidd bort fra de andre stammene som lå på «den rette siden» av Jordanelven. Verst var nok Rubens stamme, den blir ofte sammenlignet med Simeons stamme som de to som vender seg raskest til «omverdenen».
I byen Jabes har frykten for Nahas' hoggtenner virkelig spredt seg i befolkningen. De hadde ikke noen sjanse til å forsvare seg, i stedet tilbyr de en pakt med ammonittene. Med sin slue ormegift utdyper Nahas: Bare på et vilkår vil jeg inngå en pakt med dere: Alle sammen skal stikke ut sitt høyre øye. En slik vanære vil jeg legge på hele Israel. Det var et merkelig og hånlig vilkår som Nahas, kommer med her. Å rive ut sitt høyre øye, det kan umulig være en hyggelig prosess, ikke særlig tjenlig er det heller.
Slangekongen legger ikke skjul på hva hans egentlige mål er heller, han ønsker å gjøre dette med hele Israel. Et så sterkt hat som han viser mot Herrens folk her, forsterker det mørke inntrykket som han har gitt oss. Han var virkelig en slangens mann. Jesus snakket også om å rive ut det høyre øye, om synden frister deg. Det er bedre å miste et øye enn å gå under i fortapelsen. Det som slangen sier her er dog det stikk motsatte. Han vil at de skal rive ut sitt høyre øye for så å tjene ham. Altså at israelittene i stedet for å tjene den levende Gud, ber Nahas om å få deres fullkomne slangetilbedelse. Og det er det samme som å synde mot Herren. Du skal ikke ha andre guder enn meg, sier Herren.
Nei, folket i Jabes ønsket å beholde sine øyne intakt som de var, og de bad om å få lov til å søke hjelp fra resten av landet. Noe merkverdig gir Nahas dem lov til det. De har syv dager på å søke hjelp, før øynene skal begynne å falle.
Trolig har Nahas i sin hovmodighet tenkt at det er ingen som vil komme dem til unnsetning i tide. Nå var det om å gjøre for innbyggerne i Jabes å samle de raskeste og best trente sendebudene de hadde. De sendte dem ut til resten av Israel for å be om en redning. Kanskje kunne noen komme dem til unnsetning?
Sendebudene kom også til Sauls hjemsted og det nye monarkiets hovedstad, Gibea i Benjamin. Folket brast i gråt når de hørte hva sendebudet hadde å si om angrepet på Jabes. Kanskje reagerte de så kraftig på grunn av deres tette forbindelse med denne byen? Etter skjenselen i Gibea, borgerkrig der nesten hele Benjamins stamme gikk under, så var det 400 kvinner fra Jabes, som på mange måter hadde blitt redning for benjaminittene. Man kan si at alle benjaminitter egentlig stammet fra Jabes. Kanskje var det dette som fikk frem de sterke følelsene hos dem.
I Gibea var også kong Saul til stede, han gikk på sin fars marker med oksene foran seg. Dette er en fin detalj som viser at selv om han var blitt konge fortsatte han med sine daglige plikter. Vanlig «kongearbeid» skulle dog nå snart melde seg oftere på timeplanen hos Saul. Da Saul så at de andre i Gibea gråt og han hørte hva som var i ferd med å skje i Jabes, kom Guds Ånd over ham, og han ble opptent av brennende vrede. Når den salvede Saul hører om nøden og fortvilelsen som er iferd med å skje i Jabes, fylles han med DHÅ.
Saul blir her fylt av Ånden som Samson i Dom. 14:6 og Paulus i Apg. 13:9. Guds Ånd rører noe i et omvendt menneskehjerte som står ansikt til ansikt med fienden. Og nå ville Gud bruke Saul til å fri sitt folk fra slangekongens makt.
Etter at folket hørte dette budet fra Saul, falt det en frykt på folket. En frykt som var fra Herren, og de dro ut som én mann. Noe lignende hadde ikke skjedd siden Josva inntok landet. I stedet for å være et samlende og forent rike har Israel de siste årene vært 12 selvstendige riker i et landområde. De forandres her med kong Saul. Nå skulle man ikke bare tenke på det som var best for sin egen stamme og by, nå skulle israelittene stå sammen som folk og som nasjon.
Mønstringen av israelittiske soldater hendte i byen Besek, som lå i den vestre delen av Manasses stamme, 17 kilometer fra de slangeforfulgte i Jabes. Saul har nok gjort lurt i å mønstre hæren på vestsiden av Jordanelven. Det vil nok ta litt tid for de 330 000 soldatene å krysse elven, men hadde de først samlet seg på østsiden ville de nok mistet mye av overraskelsesmomentet.
Fra Besek sendte de også bud til fangene i Jabes. «I morgen skal vi befri dere». Det må nok ha vært en betryggende melding å få for et urolig hjerte, og ikke minst et bekymret øye! Som militærstrategen Josva før han, viser Saul seg her som en ypperlig hærkommandør. Grytidlig neste dag, setter tusenvis av israelittiske kriger fart mot Jabes og befrielsen. Krigene i Bibelen holder seg stort sett i korthet, det gjør også denne krigen mot ammonittene.
Som gode slangemotstandere angriper Israel fienden midt i deres strupe. De sniker seg inn i leiren og forårsaker store mannefall. Seieren er uunngåelig denne dagen. Det ble en viktig seier for Saul og Israel denne dagen. Ikke bare hadde de slått fienden, de hadde også befridd sine brødre i Jabes.
Denne dagen ble nok en merkedag for de fleste israelitter, i hvert fall for de i Jabes, de var uten tvil overlykkelige over seieren og at de ikke trengte å fjerne sitt øye. Han som plantet øret, skulle han ikke høre? Han som skapte øyet, skulle han ikke se? Salme 94:9. Herren har både hørt deres bønn og sett deres fortvilelse. Han hadde ingen planer om at deler av Hans folk nå skulle bli et øye mindre. Han var der med sin allmakt, og det var Han som gav dem den egentlige seier denne dagen.
Vi mennesker er kanskje ikke alltid like flinke til å gi Gud æren når det lykkes for oss. Kanskje var de det denne dagen? Men kong Saul var også den som fikk mye oppmerksomhet og heder for seieren her. Det var ikke ufortjent. Noen av hans ivrigste hjelpere ønsket faktisk nå å oppsøke dem som hadde vært skeptisk til innsettelsen av Saul som konge. De ville oppsøke dem og ta livet av dem for at de hadde vært tvilende til Saul som leder i folket. Det er i ettertid av dette at Saul viser seg som den fullverdige kongen av Israel. Han står frem og sier: På denne dagen skal ingen drepes, for i dag har Gud frelst Israel. Det var gode ord som kom fra kongens munn her. Kanskje de beste ordene Saul sa i offentlighet.
Ordene som uten tvil er inspirert av Den Hellige Ånd, er kjerneordene i det som vi bekjenner og tror på. Saul proklamerte: Du skal ikke dø, for Gud har frelst deg. Tenk å få være med å bringe dette ordet ut til omverdenen. Til vår venn og neste, Jesus har kjøpt deg, ja, Han har frelst deg. Åndelig sett er dette et av Sauls høydepunkt som konge.
