Vi leste fra Det gamle testamente at det er én ting som teller:
… å ha forstand og kjenne Gud, så vi vet at han er Herren, som viser miskunn og øver rett og rettferd på jorden. Jer 9:24
Vi kan nok ofte føle og tenke at verden ligger i det onde, og Gud er langt borte.
Men når vi «får lys til å se» (Salmer97, nr 114) , da kan det gå opp for oss at Gud er snublende nær, at han «øver rett og rettferd på jorden» i noe så nær som de ti bud. De ti bud er Guds ti fingre som stikker dypt ned i vår tilværelse. Det er slik han holder rundt skaperverket. De som holder de ti bud, holder i Guds egne fingre, – og lever sitt liv i Guds gode hender.
Jo tydeligere vi får se at alt i verden holdes oppe av hans skaperord, jo bedre forstår vi hvorfor hans hjerte slår så heftig mot uretten som vi mennesker forsøpler skaperverket med.
Når vi fornemmer Guds heftige engasjement for å frelse sine kjæreste skapninger ut av uretten, da forstår vi sammenligningen med idrettsmannen som nekter seg alt. Paulus hadde fått se inn i Guds hemmelighet, at evangeliet var bestemt for alle folkeslag, og dermed ble Guds frelsesplan så viktig for han at alt annet ble underordnet.
Det er mye som blir annerledes når vi får se Guds spor på jorden. Ikke minst når vi oppdager at hans spor går rett frem til oss! Vi skal lese om en iver som går ut på at alle skal komme inn i den gode sammenhengen, om det så skal skje i ellevte time. Jeg håper du kan oppleve at det er deg Gud tar spesielt hensyn til i dagens tekst!
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 20. kapittel, fra vers 1:
For himmelriket kan lignes med en husbond som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen stå ledige på torget. Han sa til dem: Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er. Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde likedan. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han ennå noen som stod der, og han spurte dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide? Fordi ingen har leid oss, svarte de. Han sa til dem: Gå bort i vingården, dere også. Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall på arbeiderne og gi dem lønn! Begynn med de siste og gå videre til de første. De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. De tok imot den, men gav seg til å klage på husbonden og sa: De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete. Han vendte seg til en av dem og sa: Min venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god? Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. Matt 20:1-16
Gode Gud! Slipp oss ikke før vi er kommet inn i den gode sammenheng, om det så skjer i siste øyeblikk! Amen.
Det var logisk og forståelig at de som hadde jobbet hele dagen syntes de skulle ha mer enn de som bare hadde jobbet én time.
Men det er også logisk og forståelig at en god bedriftsleder vil at alle arbeiderne skal få nok å leve av. Det er mye som blir annerledes «när man ser det litt från ovan».
Murring
Det er noen som murrer i dagens tekst. Det har vel til alle tider vært noen som murrer, og synes at noen kommer svært så lettvint til frelsen og saligheten, mens andre har ofret og slitt et helt liv. Slik murring er drepende for en fersk og spirende tro. Det er vel derfor Jesus stadig kommenterer slik murring.
Ærlig talt, så er det svært sjelden jeg hører slik murring. Det kan være fordi de ikke murrer når presten hører på. Men det aner meg at murringen er et annet sted nå for tiden. At murringen skjer inne i den som har en fersk og spirende tro, – en indre stemme med drepende kommentarer: Du passer ikke til det der! Tenk om folk fikk vite hvordan du egentlig er, innerst inne. Det skulle tatt seg ut!
Hvis du kjenner deg igjen i den indre murringen, da bør du møte arbeidsgiveren i dagen tekst:
Min venn, jeg gjør ikke urett.
Har jeg ikke sagt deg at jeg vil frelse deg også?
Ta ditt og gå dit jeg sender deg!
Selv om du kom sist, vil jeg gi deg det samme som dem som kom for lenge siden.
Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil?
Eller ser du med onde øyne at jeg er god mot deg.
Har jeg ikke sagt at de siste skal bli de første?
Det var deg jeg tenkte på!
Vi lærer noe om Guds iver i denne fortellingen
Fem ganger gikk druebonden ut for å hyre arbeidskraft. Han startet klokken seks om morgenen, og så gikk han ut klokken ni, tolv og tre, og en siste gang klokken fem, i ellevte time, bare en time før arbeidstidens slutt.
Så hektisk kan det være for en druebonde. Jeg hørte et foredrag om druebønder i Strassbourg en gang. Når druene har fått den første frostnatten, må de høstes i løpet av neste dag, ellers taper de sin kraft. Da må alt som kan krype og gå hyres inn for å få druene i hus.
Fra alle verdens kanter ropes Fadervår mot himmelen: «Gi oss i dag vårt daglige brød! Frels oss fra det onde!» Hvor lenge kan Gud orke å høre disse ropene før han griper inn? Hvor lenge kan han orke å vente med det endelige oppgjøret med urettferdig fordeling og ondskapen på jorden?
Gud er mellom barken og veden. Han har nødropene i ørene, – men han har et inderlig ønske i sitt hjerte, et ønske om å frelse de urettferdige og onde, før han stanser ondskapen og skaper «en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.» (2 Pet 3:13)
Dette er Guds store prosjekt. Dette er druebondens iver: Han vil ha oss inn i den gode sammenheng før han setter sluttstrek for denne verden! Det er dette han vil ha oss med på! Vi er ikke bare stakkars, fortapte mennesker han tar seg av, og flytter fra fortapelen til frelsen. Han vil ha oss med på det aller viktigste, slik han ville ha Adam og Eva med i skaperverket. han vil sette oss inn i vår gode sammenheng.
Det er to typer tjenester han kaller oss inn i
Den ene typen tjenester er forankret i at Gud «øver rett og rettferdighet på jorden», slik vi leste i Jeremia-teksten (9:24). Når vi spiller på lag med Gud, og arbeider for rett og rettferd i de sammenhenger vi alle er født inn i, da er vi i Guds tjeneste på jorden: i familien og nabolaget, i arbeidsliv og samfunnsliv.
Den andre type tjenester er knyttet til Guds frelsesplan, arbeidet for at en etter en skal lukkes inn i den gode sammenhengen før dørene lukkes, – om det så skjer i den ellevte time. Til denne tjenesten har Gud omsorgsfullt og med stor dypsindighet lagt utrustninger i hver enkelt av oss.
Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. 1 Pet 4:10
En nådegave er en særskilt evne som Den Hellige Ånd gir – av Guds nåde – til ethvert lem på Kristi legeme, og som må settes inn i arbeidet med å bygge opp menigheten. (Chr Schwartz i Nådegavetesten, K-vekst 1999, side 10)
Hva slags tjenester er dette? Jo, kirketjener, tekstleser, kirkevert, kantor, prest, medarbeider i kammerkor og menighetsråd, besøkstjeneste og barneklubb, – synlige tjenester og usynlige tjenester. Alle som har en spire av tro, bør finne ut hva som er deres spesielle tjeneste, og ta vare på den! Den forrige biskopen vår sa det slik i et hyrdebrev til menighetene: Troen trenger en tjeneste for å vokse!
Vi som er prester har et særlig ansvar for å utruste de kristne til tjeneste, og hjelpe den enkelte til å bli klar over sin utrustning og tjeneste. (Ef 4:11)
Når Gud kaller til tjeneste
Det første Gud ser etter er vår lyst og evne. Det er han som har skapt oss, som kaller oss. Han vet hva vi er gode for, og vet at vi arbeider best når vi får gjøre det vi har lyst og evne til.
For noen er påtrengende behov i menigheten et sterkt kall til tjeneste. Det er fint.
Noen trenger ordnete tjenesteoppgaver. Andre har noe som akkurat de brenner for. Da er det om å gjøre å finne plass til det i menighetens liv.
Paulus skrev til en ung medarbeider:
Ta vare på ditt oppdrag så det holdes rent og uangripelig helt til vår Herre Jesus Kristus kommer i herlighet. 1 Tim 6:14
Finn din tjeneste.
Vit hva som er din tjeneste!
Og beskytt denne tjenesten. La din spesielle tjeneste ha første prioritet når du blir spurt om å ta på deg andre tjenester.
For eksempel hvis du blir spurt om å være med i søndagsskolen. Da kan du svare: «Akkurat nå er kammerkoret min spesielle tjeneste, og jeg kan ikke ta på meg noe annet uten at det går ut over min tjeneste der. Men kom igjen om tre år. Da trenger jeg kanskje en pause fra koret.»
Hvis vi lærer oss å svare slik, vil menigheten bli sunnere og sunnere!
La oss be!
Dine gaver er mange, din nåde er rik.
Herre, velg for oss de gaver du vil!
Hjelp oss bruke dem rett og forvalte dem slik
at det merkes vi er tent av din ild!
(Salmer 97, nr 114, vers 4)
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
