I dag handler tekstene om Guds raushet og kjærlighet – og om vår raushet og kjærlighet. Det skjer noe når vår kjærlighetsevne møter Guds kjærlighet. La oss be om at det må skje noe med vår kjærlighetsevne når vi åpner evangeliet i dag!
Tekstlesning
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, i det 5. kapittel, fra vers 43:
Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen. Matt 5:43-48
Slik lyder Herrens ord.
«Jeg sier dere: Elsk deres fiender! Be for den som forfølger dere!»
Går det an å elske sin fiende? – Noen av oss har ikke peiling, fordi de har aldri hatt noen fiende.
Noen har det som sitt store problem: Går det an å elske sin fiende? Går det an å elske en jeg hater? Går det an å elske en som hater meg?
Jeg merker at denne teksten sliter i meg, fordi jeg har fått være nær mennesker som er mishandlet og utnyttet og misbrukt av noen som har oppført seg som fiender. Jeg ser at det er en fare for meg å se denne teksten bare i lys av slike erfaringer. Det er heldigvis ikke normalsituasjonen for de fleste. I dette vanskelige spørsmålet er det i hvert fall noe som er klart for meg:
- Det er ikke kjærlighet å la den som mishandler få lov å fortsette å mishandle.
- Jeg gjør ikke noen en tjeneste ved å la dem utnytte meg.
- Den som misbruker et annet menneske, kommer under Guds dom.
- Han må stoppes i sitt misbruk, – også for sin egen skyld!
- Vi er kalt til å elske våre fiender, ikke til å være dumsnille!
Hva er en fiende?
Noen opplever at de har fått en fiende. En nabo, kollega, eller ektefellen.
- Du merker på lang avstand at han forakter deg,
- at han føler deg vemmelig, og helst ikke vil ha deg i nærheten.
- Du merker at han ikke har noen respekt for deg,
- at han fryder seg når du gjør noe dumt,
- at han kommer med giftige stikk, så ofte han kan.
Dette skal du ikke gå med alene! Finn en å snakke med og søke råd hos!
Det er ett viktig spørsmål å starte med når du nærmer deg en fiende: «Er han ekspert på å gi deg vond samvittighet?» – I tilfelle er han kanskje ikke en fiende, men har en psykisk defekt eller mangelsykdom. Det trenger du hjelp til å finne ut av, og du trenger hjelp til å berge deg selv.
Men kanskje er det ikke slik. Da er det to andre spørsmål som er viktige:
- Er den du tenker på en personlig fiende, eller er han en fiende av troen din, eller fiende av en oppfatning du har?
- Har han alltid vært din fiende? Eller er det et vennskap som har snudd seg til fiendskap?
Til oss alle sier Jesus: «Jeg sier dere: Elsk deres fiender! Be for den som forfølger dere!»
Legg merke til de to leddene i Jesu budskap: «Jeg sier dere: Elsk deres fiender! Be for den som forfølger dere!»
Når disiplene kalles til å be for sine forfølgere, så er det for at forfølgerne skal bli frelst!
Jesus holdt Bergprekenen til sine disipler. Han forberedte dem på å bringe evangeliet til alle mennesker, – også mennesker som ønsket livet av dem. Nettopp de som ønsket livet av dem, trengte evangeliet, – for det å ønske livet av noen, det er å gå på fortapelsens vei! Det tror jeg alle forstår.
Å elske sine fiender er ikke å la dem få ture frem. Å elske sine fiender er å gjøre en god gjerning mot dem, og i bønn og kjærlighet arbeide for deres frelse.
Ja, om jeg så vet at det preller av, så er det bedre for meg å elske enn å hate.
Å velge kjærlighetens vei
Jeg synes det er et godt uttrykk! I forberedelsen til denne prekenen har jeg lest en bok som heter "Kjærlighetens fem språk". (Gary Chapman, Oslo 1998) Der står det om hykleri og valg:
Hvis du uttrykker (hevder å ha) følelser du ikke har, da er det hykleri… Men hvis du gjør (uttrykker) en kjærlighetshandling som er ment å glede den andre, er det ganske enkelt et valg. Vi nærer ikke varme følelser overfor folk som hater oss. Det ville være unormalt. Men vi kan gjøre noe godt for dem. Det er rett og slett et valg. (Side 184-185)
En prest jeg arbeidet sammen med på et sykehus fortalte at det var enkelte pasienter han syntes var ufordragelige. Da gjorde han det slik at han stoppet foran døren deres og sa: «Herre Gud, denne pasienten synes jeg er ufordragelig. Men nå skal jeg inn og gjøre en tjeneste for deg.» Og så gikk han inn til pasienten.
Vi kan ikke velge følelser, men vi kan velge handlinger!
Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling. 1 Joh 3:18
Jesu forbilde
Jesus strakte ut en hånd til Judas og kalte ham venn, da Judas var i ferd med å forråde ham. (Matt 26:50)
Jesus helbredet en av dem som kom for å arrestere ham. (Luk 22:50-51)
Jesus ba for dem som korsfestet ham. (Luk 23:34)
Jesus døde for oss mens vi ennå var Guds fiender. (Rom 5:10)
La det sinn være i dere, som også var i Jesus Kristus. Fil 2:5 (DNB 1930)
Vis det samme sinnelag som Jesus Kristus. Fil 2:5 (DNB 1985)
Slipp fram Jesu sinnelag i deg!
Øvelse
Vi trenger øvelse i å velge kjærlighetens vei! Når vi skal lære å svømme, trenger vi først å lære å vasse. Vi trenger å bli vant med å bevege oss i vannet, og lære hvordan vi kan bruke motstanden i vannet til å skyve oss fremover, på en måte som ikke er mulig på land.
1Begynn med å velge kjærlighetens vei for en du elsker! – en som hilser vennlig på deg. Gi en oppmuntring. En takk. Si hva han betyr for deg. Gi en klapp på skulderen. "Det gjorde du fint!" Prøv å få sagt én positiv ting til et annet menneske i dag!
2Prøv å styrke kjærligheten i menigheten. Kjærligheten er et menighetstegn. Det må vi ta godt vare på!
Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. Joh 13:35
Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen. Gal 6:10
Noen støter seg på dette verset i Galaterbrevet. Skal vi elske kristne mer enn vi elsker andre? Prøv å tenke på menigheten som en familie. Er det rett å elske sine egne barn mer enn andres barn? Er det rett å bruke mer tid på egne barn enn på andres barn? Ja, det er det! Det handler ikke om å elske sine egne og hate de andre. Men det handler om å være de nærmeste, og svikter vi våre nærmeste, da lukker vi vårt hjerte for andre også. Det tror jeg de fleste vil innrømme. Og hvis de ikke forstår det, så vil nok barna deres forstå det. Den som ikke elsker sitt eget barn, kan ikke elske andres barn.
En av de vakreste setningene fra kirkens første tid er: «Se hvor de elsker hverandre!»
Det er ikke sikkert at alltid vi føler så veldig godt for hverandre i menigheten. Men vi kalles til å velge kjærlighetens vei. Vi kan velge å gjøre godt mot hverandre. Vi kan velge å ikke komme med tomme ord, men handlinger.
Da kan det skje at handling blir til holdning! Det er mange som har erfart det. Det er faktisk en pedagogisk metode: «Fra handling til holdning».
3Å elske sin fiende. Det neste skritt i øvelsen er å velge kjærlighetens vei overfor en som du kjenner som en fiende, å hilse vennlig på en som ikke hilser vennlig på deg.
Du bør alliere deg med en kristen venn, så du har en å drøfte fremgangsmåten med. Og så velger du å gjøre en god handling mot din fiende. Du kan ikke velge å ha gode følelser for ham eller henne. Du skal ikke hykle en kjærlighetserklæring, men du kan velge å gjøre en god gjerning.
Be til Gud for din fiende, og be om hjelp fra Jesus, han som gjorde konkrete kjærlighetsgjerninger mot sine fiender.
Å øve seg i kjærlighet og raushet
En gammel jødisk historie går slik: Abraham var beduin, og en glad og gjestfri mann. Han teltet gjerne ved travle ferdselsårer, hvor han kunne invitere veifarende og sette de beste rettene frem for dem. En dag kom en enslig mann gående i ørkensanden, og Abraham bad ham inn. Maten ble satt frem, og Abraham ville at de skulle takke Herren før de spiste. Nei, det ville ikke mannen. Maten og gjestfriheten ville han ta imot, men noen takkebønn til Herren ville han ikke være med på. Abraham ble så oppbrakt at han kastet mannen ut, og feide grundig etter ham.
Mens han enda gikk og brummet, kom Herren til ham. Da fikk Abraham endelig skikkelig utløp for sin forargelse. Skulle noen skjønne hvor provosert han var, så måtte det være Herren. Men Herren lyttet bare stille til ham. "Jammen er det ikke forferdelig da!?» sa Abraham. «Jeg kastet dette utakknemlige beistet ut av mitt telt. Her skal bare du være Herre!" "Min kjære Abraham!" svarte Herren. "I seksti år har jeg hatt denne utakknemlige mannen vandrende rundt på min jord, og jeg har tålt ham. Skulle ikke du da tåle ham i mer enn en halv time?"
La oss be!
Kjære Jesus, takk for din kjærlighet til oss. Vi ber deg: Legg ditt sinnelag inn i oss. La det skje et kjærlighetens under i våre liv.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Teksten er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no
