De folk som på jorderik bygge

De folk som på jorderik bygge.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen De folk som på jorderik bygge i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 810 med ti strofer. Melodi er ved Wolfgang A. Plagge fra 1995 og salmen ble forkortet og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992.

Vi siterer strofe en (LH):

De folk som på jorderik bygge,
hvordan kan de leve så trygge?
De setter sin rikdom på rente,
som dommen var aldri å vente.

I Katechismus-Sange finner vi salmen som den Den Syvende Sang. Salmen står under tittelen: ”Deden skal hand igienkomme, etc.” Melodien som er oppgitt her er HErre GUd voris Vaaning og Bolig. Salmen er opprinnelig på hele førtitre strofer.

Vi siterer strofe to (KS, str 2):

Se til at du ei blir bedragen,
Betenk deg det lakker med dagen,
og tiden at Jesus vår dommer
i skyene visselig kommer.

Salmen som er gjengitt i Lov Herren er sitert med strofe 1 (1), 2 (8), 3 (9), 4 (10), 5 (11), 6 (12), 7 (26), 8 (39), 9 (41) og 10 (43). Vi har valgt ut tolv strofer fra originalen. Det er strofe 1-8, 38-39 og 42-43.

Vi siterer strofe tre (KS, str 3):

Bespottere pleier å spørge:
Hva skal man for dommedag sørge?
Hvor er hans tilkommelses løfter?
Enn står både klipper og kløfter.

Salmen er ikke mindre aktuell i dag enn for vel 300 år siden. Jordskjelvet og tsunamien i Japan i mars 2011 ble en vekker for mange mennesker. Det er ikke lenger så sikkert at alt i naturen er uforanderlig. Professor Reidar Trønnes i opplyste i et nettmøte at Japan etter skjelvet har flyttet seg 2,4 meter. Og flere målestasjoner har påvist at jordaksen har forskjøvet seg 10 cm. Vi har voldsomme krefter i sving. De menneskelige lidelsene og materielle ødeleggelsene er enomorme. Nei, klipper og kløfter har flyttet seg og naturen er i uorden. I tillegg kommer trusselen om en kjernefysisk katastrofe som følge av naturens herjinger.

Vi siterer strofe fire (KS, str 4):

Ennå står naturen sitt rike,
forandring den aldri kan like.
Og alle ting er i den orden,
som den er fra skapelsen vorden.

Petter Dass skriver om at naturen er uforanderlig. Dens lover står fast og kan ikke brytes. Likevel kjenner han Guds ord. Han låner spotternes tunge. Hvor er Gud oppi alt dette? Skal himmel og jord forsvinne: ”Bespottere pleier å spørge / Hva skal man for dommedag sørge / Hvor er hans tilkomelses løfter / Enn står både klipper og kløfter.”

Vi siterer strofe fem (KS, str 5):

I tusen av år har man funnet
at solen er likedan runnet.
Og månen står opp og går neden,
i år som i fjor og forleden.

I dag er ikke dette dommedagsprofier. Vi ser det skjer foran våre øyne. Men strofene vi har valgt ut, er trolig ikke de mest representative for salmen. De er kanskje ikke de mest inderlige heller. Men hensikten med denne salmebloggen er da vel heller ikke å skrive kirkesalmer. Like fullt taler Guds Ord om voldsomme forandringer i måne og sol i forbindelse med Jesu gjenkomst: ”Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.” (Mark 13, 24-27).

Vi siterer strofe seks (KS, str 6):

Enn løper og stjerner ved polen,
her skjer intet nytt under solen.
Hva skal da det dommedags rykte?
Hva har man for sådant å frykte?

«Intet er nytt under solen» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1966 og ble fremført på norsk av Åse Kleveland. I salmen derimot har uttrykket nok en mye eldre opprinnelse. Vi finner ordtaket «Intet er nytt under solen» mange steder. En netttside sier det slik: ”Når du står overfor problemstillinger som er nye for deg, bør du først av alt løfte blikket og orientere deg i det enorme tilbudet av informasjon og kompetanse, innsikt og erfaring som finnes åpent tilgjengelig.” Det er egentlig et gammel ordtak som har sin opprinnelse i Bibelen. Men for å finne ordtaket, må vi helt tilbake til 1930-oversettelsen: ”Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.” (Fork 1, 9).

Vi siterer strofe syv (KS, str 7):

Men hør ei på skammen den frekke,
den kan ikke løftene svekke.
Hva Gud alt har sagt, det må blive,
han kan ei sitt ord her oppgive.

Guds Ord står fast. Gud kan ikke lyve. Hos ham er det ingen skygge eller skiftende forandring. Det slår også originalen fast: ”Men hører I skendige Giække / I kand ey GUds Løfter forsvække / Hvad hand haver sagt, det maa blive / For GUD er u-umuligt at lyve.”

Vi siterer strofe åtte (KS, str 8):

Gud selv dannet verden å blive,
Gud kan og den samme nedrive.
Så lett som han huset kan bygge,
det faller og lett som en skygge.

Det er overraskende å finne så klart uttrykte tanker om de siste ting hos Petter Dass. Men det er ikke tatt ut av løse luften. Strofe åtte henspeiler trollig på templet i Jerusalem. Jesus ble hånet av folket da han hang på korset: ”Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!” (Matt 27, 40).

Vi siterer strofe ni (KS, str 38):

Den dag du det minst kan formode,
den time man det ikke trodde,
skal dommeren stå der for døren,
med anskrik for menneskens øren.

Også strofe ni har en klar bibelsk referanse: ”Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.” (Mark 13, 28-32). Ingen vet når Jesus kommer igjen.

Vi siterer strofe ti (KS, str 39):

Som lynet går ut når det blinker,
fra øst og til vest det omvinker.
Som tyven innbryter og kommer,
når folk på det tryggeste slommer.

Petter Dass dikter videre på Bibelens ord om lynet: ”For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.” (Mark 24, 27). Også Luk 17, 24 beretter om det samme: ”For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag.”

Vi siterer strofe elleve (KS, str 42):

Fem jomfruer kloke, de hadde,
nok olje til lampene ladde.
Så faklene deres var tente,
når brudgommen var å forvente.

Fortellingen om de ti jomfruene som gikk for å møte brudgommen, er kanskje den beretningen som virker sterkest på oss. Det var fem kloke og fem uforstandige. Ikke alle hadde nok olje på lampene sine: ”Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.» «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.» Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.” (Matt 25, 1.13). De som ikke hadde nok olje, kom for sent til bryllupsfesten og ble ikke lukket inn.

Vi siterer strofe tolv (KS, str 43):

O Jesus! la oss dine svenner,
i verden få bli dine venner.
At vi til den evige glede,
må verdes med deg å inntrede!