Deilig er den himmel blå

Deilig er den himmel blå.

Denne kjente julesalmen er skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig i begynnelsen av desember 1810. Egentlig er den skrevet for barn. Og Grundtvig benyttet en noe annerledes tittel enn vi er vant med i dag. Som overskrift hadde han: De Hellige tre Konger. En barnesang. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 93 med 7 strofer, mens Grundtvigs original var på hele 19 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg. :/

Dette er egentlig Grundtvigs aller første salme som han skrev da han var 27 år. Han var ferdig utdannet som prest på denne tiden, men hadde ikke fått noe kall enda. På mange måter ble salmen en programerklæring. Grundtvig ville slå et slag for den historiske salmen. Rådende salmebøker var generelle og nevnte ikke de historiske hendelsene med et ord. Salmen her bygger på Bibelens ord om vismennene fra Østerland som reiste til Betlehem for å se og tilbe Jesus. De fulgte stjernen hans som de tok som tegn på at det var født en konge.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt,
da med ett der ble å skue
én så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol. :/

Egentlig er dette strofe 3 hos Grundtvig. Det er i den andre strofen at han adresserer julesangen til barn. Strofen er ikke tatt med i Norsk Salmebok. Vi tar den med her i forsiktig oversettelse fra dansk. Det er usikkert om den finnes på norsk. Landstads reviderte salmebok hadde for øvrig bare 5 strofer. Det finnes heller ikke repetisjon av siste verselinjen i originalsalmen. Vi har også valgt å la I stå i fjerde verselinjen fordi Grundtvig selv byttet ut «I» med «vi» først 50 år senere. Men sangbar er jo selvfølgelig strofen også med «vi».

Kommer små, og hører til!
Jeg for dere synge vil
Om så lys og mild en stjerne,
Jeg det vet, «I» høre gjerne:
Himlen hører dere til.

Salmen er kommentert som et famlende forsøk på å få fast grunn under føttene. Grundtvig sliter med å finne frem til troen han skal bygge livet på og krisen i livet hans kommer først en ukes tid senere i desember 1810. Men for meg har den stått spikret fast som den trygge og gode julesalmen jeg har kjent fra tidlig barndom. Jeg synes det er mye både av tro og barnlig glede i denne salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord. :/

Krisen som Grundtvig skulle gjennom på tampen av året 1810 var både en åndskamp og en mental krise. Åndskampen var spørsmålet om Bibelen som Guds Ord. Hans mentale krise var et utslag av sinnssykdom som psykologer i dag kaller en manisk-depressiv psykose. Men Grundtvig kommer gjennom disse harde prøvelsene med gode venners hjelp. Han reiser tilbake til Udby og hans gode venn Sibbern ledsager ham hjem. Etter ankomsten til Udby, falt Grundtvig til ro. I 1811 er han blitt så frisk at han i 2 år virker som farens kapellan i Udby frem til farens død i 1813. Grundtvig søker embetet etter faren, men han får ikke stillingen. Det var nok et tungt slag for ham.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vise menn fra Østerland
drog i verden ut på stand,
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede,
/: som var født i samme stund. :/

De fleste norske salmebøkene har tatt med de to siste strofene i salmen. Egentlig går alle de fem siste strofene (14-19) på anvendelsen av det bibelske materialet. Den innledes igjen med en tiltale til de små som dessverre også er utelatt i den norske versjonen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
/: vugget barnet i sin skjød. :/

I de to aller siste strofene finner vi den glade og inkluderende tro. For meg blir det et sterkt budskap. Jeg tenker ikke minst på Jesus ord: ”Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.” (Matt 18, 3). Guds rike kan ikke tas imot med fornuftens organer. Det er hjertetroen som teller her.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen:
vi har òg en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne,
/: kommer vi til Jesu Krist. :/

Ledestjernen er hans guddomsord. Det blir konklusjonen som vi finner i den aller siste strofen. Klarere og vakrere kan det neppe sies. Salmen Deilig er den himmel blå er da også blitt kalt for en av den danske salmeboks uforståelige mirakler. I Danmark ruver den som en av de mest populære salmer overhodet, men også i Norge vil den trolig ligge blant de ti beste. Ikke minst Wexels gjorde Grundtvig populær i Norge.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot. :/

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Grundtvig. Mennesket – et guddommelig eksperiment (1986)