Du blir ei glad før du hos Jesus hviler

Du blir ei glad før du hos Jesus hviler.

Dette er en gammel vekkelsessang skrevet av Jens Marius Giverholt i 1878. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 693 med fire strofer. Sangboken fra 1962 har plassert sangen under «Ungdoms-sanger». Sangboken (1983) har imidlertid sangen under «Vekkelse og omvendelse». Det et også dette som er sangens tema.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du blir ei glad før du hos Jesus hviler,
Hos ham alene finner sjelen fred,
Våkn opp og se at du mot døden iler!
Men hvorfor dø når Jesus for deg led?

Sangen bygger både på hyrdemotivet og fortellingen fra Bibelen om det tapte får. Jesus er den gode hyrde. Han har onsorg for oss og vil oss vel. Også beretning om den ene sauen som forsvant, forteller oss at Gud er glad i oss alle. Bonden gikk for å lete etter det tapte fåret. Da sauebonden fant det tapte fåret, ble han så lykkelig at han la det på sine skuldre og bar det hjem til de andre nitti ni som allerede var funnet og berget. Slik er også Gud.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvor lenge vil du mot din Herre stride
Og flykte fra den gode hyrdes hånd?
Å, se din nød og stans din flukt i tide,
Og kjemp ei lenger mot Guds Hellig Ånd!

Men det er også en sang som lett kan misforståes. Sangen må tolkes i den rette sammenhengen. Det er mange gleder i livet også utenom Gud. Men når Gud først har begynt å kalle på oss, føler vi en uro helt til vi overgir oss til Gud. Ikke alle opplever kallet og uroen like sterkt. Vi tar det kanskje for gitt at alle er store syndere som må vekkes om og omvendes fra sitt gamle liv. Men slik er det ikke.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Enn Herren venter deg med åpne armer,
Han ser din nød og deg i møte går.
Og gjerne over deg han seg forbarmer
Og bærer hjem til Gud sitt tapte får!

Noen har levd i sin barnetro og aldri vært borte fra Gud. Bibelen forteller om en mann som hadde to sønner. Den ene reiste bort og levde et syndefult liv i sus og dus. Den andre sønnen var imidlertid igjen hjemme hos sin far og tjente ham. Vi må ikke bli så ivrige etter å forkynne omvendelsen at vi glemmer de som allerede er Guds barn. Men den som er kommet skeivt ut her i livet, og vender om til Gud, skal ikke angre på at han tar imot Jesus: «Du vinner alt om du hans kall vil lyde / Hans kjærlighet gjør sjelen glad og rik!» Gud gir oss både nye venner og nye gleder.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du vinner alt om du hans kall vil lyde,
Hans kjærlighet gjør sjelen glad og rik!
Først her på jord du deg i Gud får fryde
Og så i himlen bli din Frelser lik.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 80