En port til himlen

En port til himlen åpen står.

Sangen En port til himlen åpen står er skrevet av den amerikanske baptisten og sangforfatteren Lydia Baxter i 1872. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 156 med fem strofer. Sangen er oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875.

Vi siterer strofe en (SB):

En port til himlen åpen står,
Der Jesu kors nå tindrer.
Derfra en stråleglans utgår
Som sorg og smerte lindrer.

På svensk heter sangen Jag vet en port som öppen står. Den engelske originaltittelen There is a gate that stands ajar og vi finner den på CyberHymnal med fire strofer.

Vi siterer referenget (SB):

Å, hvilken nåde, Gud hos deg,
At porten åpen står for meg!
For meg, – for meg –
Den åpen står for meg!

Lydia Baxter fikk en dag vite om en gutt som hadde gått seg bort. Han hadde forsunnet fra sitt hjem, men fant ikke veien tilbake. Men da han endelig kom hjem, fikk han høre at døren hadde stått på gløtt hver eneste natt siden han dro. Dette skal ha inspirert Lydia Baxter til å skrive denne berømte hymnen, forteller Salmelid.

Vi siterer strofe to (SB):

Den port for alle åpen er
Som seg fra synden vender,
Og rekker mot sin Frelser kjær
De hjelpeløse hender.

Sangen There is a gate that stands ajar ble for øvrig mye brukt under Moody’s møtekampanjer i Storbritania i årene 1873-1874. Under en midnattsgudstjeneste i Free Assembly Hall i Edinburgh nyttårsaften 1873 ga en ung kvinne seg over til Gud. Hun het Maggie Lindsay og kom fra Aberdeen i Skottland. Maggie ble sterkt grepet av sangen En port til himlen åpen står. De som satt ved siden av henne hørte Maggie utbryte: «O, himmelske Far, er det sant at porten står åpen for meg? Hvis det er slik, vil jeg gå inn». Den natten tok hun imot Jesus.

Vi siterer strofe tre (SB):

Ja, åpen står den for hver sjel,
Guds nåde er den samme
For rik og fattig, fri og træl,
For hver nasjon og stamme.

En knapp måned senere, 28. januar 1874, tok Maggie toget for å reise hjem til Aberdeen. Men hun nådde aldri frem i live. Ved Manuel Junction kolliderte passasjertoget med et godstog. En rekke passasjerer ble drept og Maggie var en av de aller siste som ble funnet i vraket. I hånden hennes fant hjelpemannskapene et kopi av Sacred Songs og Solos. Den var oppslått på hennes favorittsalme En port til himlen åpen står. Siden i boken var tilflekket av hennes eget blod. Maggie døde noen dager senere. Men etter ulykken ble hun båret inn i en hytte i nærheten av stasjonen. Med svak røst kunne folk høre henne synge refrenget av sangen hun elsket: «For meg, for meg, den åpen står for meg!»

Vi siterer strofe fire (SB):

Så kjemp alvorlig, treng deg inn
Mens nådens dør er åpen!
Ta korset opp, og kronen vinn
Med Herrens egne våpen.

Under krigen satt det noen ungdommer på dødscellen i Bergen kretsfengsel. Om morgenen før tyskerne skulle henrette dem, kom presten og spurte om hvilken sang de ville synge. Det var ikke tvil om hvilken sang de skulle velge. Ungdommene ville synge sangen En port til himlen åpen står. Så fikk de også vitne for ettertiden at det finnes et sted hvor verken kuler eller død når inn. Da skal alle ting bli nye: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Åp 21, 4).

Vi siterer strofe fem (SB):

Ved Jordans bredd vi legger ned
Hvert kors og hver en byrde,
Og livets krone i dets sted
Vi mottar av vår hyrde.