Du ømme faderhjerte

Du ømme faderhjerte som våker over meg.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1859. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 305 med fem strofer. Salmen står plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den ble oversatt til norsk første gang i 1878 av Marius Giverholt og senere modernisert av Trygve Bjerkrheim i 1979. Originaltittelen er Du ömma fadershjärta, som vakar över mig.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du ømme faderhjerte som våker over meg.
Å, om jeg kunne elske og alltid love deg!
Du verner meg så trofast for alle skjulte garn
og gjemmer under vingen
ditt engstelige barn.

Sangen hører helt klart til Lina Sandells kjernesalmer, men den er dessverre ikke kommentert hos Aanestad. Tobias Salmelid har imidlertid noen få linjer om sangen. «På en inderlig måte aåvitner den om Guds farsomsorg», skriver han. Det som imidlertid er enda mer interessant å legge merke til, er en sammensmeltning av vingemotivet og farsmotivet i sangen. Her finner vi en kombinasjon Gud som beskytter oss med sine vinger (str 1) samtidig med at han som en god far (str 2) både gir oss mat og klær.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du føder og du kleder og vokter meg så vel.
Og sørger alle dager for legeme og sjel.
Jeg ble nok snart forkommen om du ei gjorde så.
Å, kunne jeg deg elske,
mer av din fylde få!

Igjen finner vi en helstøpt salme fra Lina Sandells hånd bygd over temaet omsorg, tillit og beskyttelse. Det er på mange måter en klassisk sang om at Gud sørger for oss og gir oss alt det vi trenger både til legeme og sjel.

Men sangen går videre enn til bare det timelige. Som mennesker har vi også åndelige behov. Også i nød og fare, kan vi i tillit gå til Herren. Han kjenner oss bedre enn oss selv og fyller alle våre behov.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Lær meg et lydig hjerte å alltid gi deg rett!
La dine bud bli kjære, din byrde god og lett!
Og når en fare truer, når nød forferder meg,
la meg i barnlig tillit
da alltid fly til deg!

Sveriges Fanny Crosby er hun blitt kalt. Lina Sandell hadde lært å gå til Gud med alt. Hans faderhjerte banker ømt for oss. Gud kjenner vår nød og vår smerte. En underlig tanke. Hans øye våker over oss. En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er hans evige armer.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ditt faderhjerte banker av bare kjærlighet.
Du kjenner til min smerte, og all min nød du vet.
Om natten og om dagen ditt øye åpent står.
Din faderhånd seg strekker
så vidt som himlen når.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 342-343
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 835-840