Halleluja jeg har min Jesus funnet

Halleluja! Jeg har min Jesus funnet.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og utgitt i 1735. Den ble først publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr. Senere ble den også tatt med i Brorsons salmebok i 1739. Tittelen på denne var Troens rare Klenodium. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 229 med seks strofer. Her står salmen plassert under «Søndag septuagesima». I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 443. Her finner vi den under temaet «Troens strid og seier» med fem strofer. Salmen åpner med en lovsang til Gud.

Vi siterer strofe en (NoS):

Halleluja! jeg har
min Jesus funnet,
hans nådes glans er klar
i meg opprunnet!
Nå ser jeg veien til
Guds frydebolig,
nå kan, nå skal, nå vil
jeg vandre trolig.

Opprinnelig har salmen tolv strofer. I Norsk Salmebok finner vi strofe 1, 2, 9, 10 og 12 etter originalen. Egil Elseth sier i sin bok om H. A. Brorson at: «Det er i disse strofene vi finner poesi og skjønnhet – og sann kristelighet».

Vi siterer strofe to (NoS):

Ja, frem! Min tid er knapp,
snart dagen ender.
Hvor løper de om kapp
som kronen kjenner!
All verden vil jeg først
bort fra meg kaste
/: og som en hjort i tørst :/
til himlen haste.

Det finnes en rekke av Brorson-kjennetegn i denne salmen. I denne første strofen finner vi Brorsons glede og jubel over nåden i Kristus. Og han har grunn til å juble: Halleluja! jeg har min Jesus funnet. Mens brødrene hans fant fred med Gud i den pietistiske vekkelsesbølgen som gikk over universitetene i Tyskland og Danmark, ser det ut til at H. A. Brorson var satt utenfor. Han gikk mange år i åndelig mørke før han endelig fikk fred med Gud. Gleden ble ikke desto mindre på bakgrunn av hans lange kamp.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gå frem og strid imot
de onde tanker
som seg i kjød og blod
om sjelen sanker!
Mot minste syndelyst
med kraft å krige,
/: det løfter håptes trøst :/
til himmerike.

Strofe 2, 3 og 4 omhandler den troendes kamp og seier i denne verden. Her er Brorson på hjemmebane. Han kjenner godt til anfektelsene. Men her beskriver han vandringen på jorden som en «strid». Vi finner dette ordet i alle strofene. Det er en kamp mot «verden» som vel trolig står for det syndige tidsfordriv. Men Brorson kjemper også mot «de onde tanker». Det er nok den indre strid mot kjødet og den syndige lyst han tenker på. Men selv her finner vi håp. Den som seirer skal få kronen. Og til sist: «Det løfter håpets trøst / til himmerike».

Vi siterer strofe fire (NoS):

Det er en liten tid
så har jeg vunnet,
så er den ganske strid
med ett forsvunnet,
så kan jeg hvile meg
i rosendale
/: og uavlatelig :/
med Jesus tale.

Sist, men ikke minst finner vi i strofe fem og seks Brorsons skuen inn i det himmelske riket. Himmellengselen er sentral hos H. A. Brorson. Den ble nok forsterket gjennom hans vanskelige og lidelsesfulle liv, men den fantes allerede i julesalmene hans. Vi siterer fra salmen Her kommer, Jesus dine små:

Så skal det skje at vi engang
Blant alle helgners frydesang
I himlens glade paradis
Skal prise deg på englevis.

Brorson bruker ofte sansene i salmene. Han kan både lukte, smake, høre og se. I dette tilfelle er det den siste av sansene som benyttes. Brorson skuer inn i det himmelske riket:

Str. 1: Nå ser jeg veien til Guds frydebolig
Str. 5: Jeg synes at jeg ser hvor Gud seg fryder
Str. 6: Jeg ser deg nok, min krans i himmeriket!

I himmelen, da er kampen over. Men Brorson kan allerede i ånden se inn i himmelen her og nå. Han kommer ofte tilbake til dette i sine salmer. I salmen Halleluja! jeg har min Jesus funnet, blir seierskransen fremhevet. I strofe 6 beskriver Brorson videre hvordan denne kransen ser ut. Den er full av perler med en slik glans at selv solen må vike.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg ser deg nok, min krans,
i himmerike!
For dine perlers glans
må solen vike,
og når jeg tenker på
hvem deg fortjente,
/: så vet jeg at jeg må :/
deg visst forvente.

Men den strofen som har gjort sterkest inntrykk på meg, er nok strofe fire. Den har sin egen lille historie. Jeg var ung i Bergen på den tiden. Carl Fredrik Wisløff var kommet til byen. Han er hjemme hos Herren nå. Men Wisløff var en forkynner av rang. Med all sin kunnskap kunne han sikkert diskutere med hvem som helst. Alle ville bli svar skyldig. Men på talerstolen var det plutselig ikke professoren som sto der. Han talte så enkelt og med en slik glød at alle kunne forstå hvert ord som ble sagt.

Og ikke uten grunn var han trolig spesielt glad i Brorsons salmer. H. A. Brorson var enkelhetens geni. E. Elseth skriver at «Brorsons språklige folkelighet er en av forklaringene på hans brede kontakt med den jevne mann og kvinne.» Og litt lenger ute i boken skriver han: «Men det er ikke minst som troens og håpets salmedikter han har sunget seg inn i vår bevissthet». Det finner vi også i denne salmen.

Wisløff talte på et møte i Betlehem i Bergen. Bedehuset var helt fullt. Ånden i møtet var til å ta og føle på. Jeg var ung da og tok ikke så lett til tårer som nå. Og ikke så mye av det som ble sagt, sitter igjen i hukommelsen heller. Men sitatet fra en Brorson-salme husker jeg. Det er strofe fire i salmen.

Vi skal se litt på motivene i denne strofen først. Brorson skriver at det bare er en liten tid vi må gjennom, så er vi fremme i himmelen. Pilegrims-motivet er ofte gjentatt hos Brorson. Det er sentralt i hans salmer. Vi er på vandring til vårt himmelsk hjem. Men tiden er kort, så vi gjør vel i å holde ut i kampen.

Og så finner vi et annet kjent motiv hos Brorson. Det er «rosen». Den ble brukt som motiv allerede i julesangene til Brorson. «Rosen» står som et bilde på Jesus. Vi siterer første strofen fra Den yndigste rose er funnet:

Den yndigste rose er funnet,
Blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i sin ætt lot seg pode,
Blant syndere fagert han grodde.

Strofe fire i salmen Halleluja, Jeg har min Jesus funnet bruker det samme rosemotivet. Men «rosen» er satt sammen med «dal» på en meget virkningsfull måte. Brorson benytter ordet «rosendale» som vi vel enklest kan beskrive som «himmelen der hvor Jesus er».

Vi siterer strofe fire etter LR:

Det er en liten tid
Så har jeg vunnet,
Så er den hele strid
Med ett forsvunnet,
Så kan jeg hvile der
i rosendale
/: Og livets kilde nær :/
Med Jesus tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Paul Emil Rynning: Norsk salmeleksikon (1967)
Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1984)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmedigtning (1994)