Stå som en klippe

Stå som en klippe.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765 med tre strofer. Originaltittelen er «Nu Verdens Rige». I Landstads gjendiktning og bearbeiding av salmen fra 1861 står salmen sitert med strofene i rekkefølge to, en og tre. Vi finner ellers salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 219 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Stå som en klippe,
Du lille Herrens flokk,
La all ting glippe,
I ordet har du nok!
Skinn uten kraften
Er kirkens verste pest,
Du smake saften
Og holde frydefest,
Mot verdens aften
Bør bruden pyntes best.

Vi finner ellers salmen i Landstad Kirkesalmebog som nummer 244 med tittelen «Staa som en Klippe» og i den danske sangboken Hjemlandstoner som nummer 473 med tittelen «Stå som en klippe». Salmen i denne sangboken ser for øvrig til å bygge på Landstads versjon. Strofe en består av første del av strofe to, og strofe to er første del av strofe en pluss andre del av originalens strofe to. Som strofe tre i Landstads salme finner vi en omdiktet første del, pluss siste delen av originalens tredje strofe. Salmen har 10 verselinjer i stedet for originalens 14 linjer.

Vi siterer strofe to (LR)

Glad vil jeg sige,
O verden, dig farvel,
Til Gud å stige
Bered dig nu, min sjel!
Syng frydesange
Og gled dig mer og mer
Da nu ei mange
Av måneskifter skjer,
Før man dig prange
For lammets trone ser!

Salmen skiller seg ut fra flere av salmene i Svane-Sang ved at den ikke er skrevet i dialogform. Det er dikteren som taler gjennom hele salmen. I originalens første strofe retter han sine ord til denne verdens rike, i strofe to til den lille Herrens flokk og i strofe tre til Sions slott som står som et bilde på det nye Jerusalem. Salmen bygger ellers delvis på Åp 14, 1-3: «Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.»

Vi siterer strofe tre (LR)

Av glans omstrålet
Jeg skuer Sions slott!
Ja der er målet,
Der har min sjel det godt!
Når får jeg foten
På Salems egen grunn,
Når vann av floden,
Og lammets sang i munn?
Når er jeg moden
Til salig avgangs stund?