I døden bratt forsvinner

I døden bratt forsvinner.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 603 med tre strofer. Salmen står plassert under «Hjemlengsel og håp» og det er nettopp det som også er salmens tema. Gud vil lede og trøste sin jordiske vandrer til han står frelst og glad hjemme i himmelens land.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

I døden bratt forsvinner
All verdens prakt og lyst,
I himlen kun vi finner
All trøst for sorgfult bryst.
O Gud, jeg priser deg,
Det håp jeg alltid eier
På livets dunkle veier;
Det vennlig trøster meg.

Vi kjenner igjen Brorsons milde og kjærlige røst allerede fra strofe en i denne salmen. Vi eier et evig håp på den andre siden av livet her. Det trøster salmistens sorgfulle bryst. All verdens prakt og lyst blekner mot den evige rikdom vi eier hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Min sjel vil Jesus lede
Til Gud, sin Faders skjød,
Hvor evig kun er glede,
Og ingen synd og nød.
Engang på løftets ord,
Mitt støv, av Gud bevaret,
Fornyet og forklaret,
Til liv står opp av jord.

Temaet i strofe en blir videre utdypet i strofe to og tre. Den som dør i Herren, skal en dag vekkes opp til nytt liv i Gud: «Engang på løftets ord / Mitt støv, av Gud bevaret / Fornyet og forklaret / Til liv står opp av jord.» Men før den tid må den troende gjennom både lidelser, trengsler, nød og savn. Det er alle menneskers kår her på denne jorden. Ingen opplever bare lyse dager og alle som en møter også en dag dødens kalde virkelighet. Men selv om vi møter trengsler, vil Gud aldri gå fra oss: «Igjennom trengsel går / Min vei til himmerike / Gud vil ei fra meg vike / Til salig dit jeg når.»

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Om enn jeg her skal lide
All trengsel, nød og savn,
Jeg vil dog trøstig stride
Hver strid i Jesu navn.
Igjennom trengsel går
Min vei til himmerike,
Gud vil ei fra meg vike
Til salig dit jeg når.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)