Hvor er det godt ved Herrens hjerte

Hvor er det godt ved Herrens hjerte.

Salmen er skrevet av den tyske kammerherren og salmedikteren Ulrich Bogislaus von Bonin i 1724. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 562 med seks strofer og i Dansk Salmebog (DS) som nummer 43 med fem strofer. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734 og til nynorsk av Elias Blix. Salmen står i LR plassert under ”15. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor er det godt ved Herrens hjerte
Å hvile trygg i barnlig tro
Og glemme der sin nød og smerte
Og kjenne der Guds søte ro!
Hvi vil du deg med frykt besvære?
Alene Gud din sorg kan bære,
Hans trofasthet omskiftes ei;
I morgen som i dag den samme
Han aldri gjør din tro til skamme,
Men fører deg den rette vei.

Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 437 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Kor godt det er i Jesu armar. Vi finner også her salmen plassert under ”15. søndag etter treeining.” Salmen er skrevet over evangelieteksten fra bergprekenen slik vi finner den i Matt 6, 24-34. Teksten er en gjendikting etter den tyske salmen med Brorson som mellommann, forteller BlixBlog: ”Men det er inga overrasking, dette kunne godt vore ein brorsonsk originaltekst. Mellom den sundagsskolesentimentale opninga og slutten får vi ei preike over naturens evangelium, som kan minne om Upp alle ting, som Gud hev gjort, men som ikkje når dei same høgdene.”

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Kor godt det er i Jesu armar
Som barn på fang å sovna inn
Og fri frå alt som hjarta harmar,
Ved nåden verma hug og sinn!
Kvi vil du so deg otte gjera?
Gud kan di sorg åleine bera:
Han er i morgon som i dag.
Han som so tru deg heve vore
Og ved sitt blod deg kjærleik svore,
Eig enn det same hjartelag.

Det er litt forskjell på de to salmeversjonene. Vi ser det klarest om vi også tar med den danske utgaven av strofen. Første halvdel av strofe en på nynorsk ligger nærmest opp til dansk, mens andre halvdelen har mer felles med salmen på bokmål.

Vi siterer strofe en på dansk (DS):

Hvor er det godt i Jesu arme
som skødebarn at sove ind
og ved hans nådes bryst sig varme
med et fra sorg befriet sind!
Hvad vil du dig med frygt besvære?
Gud kan din sorg alene bære,
hans trofasthed omskiftes ej,
han er dig altid tro forblevet
og har sig med sit blod forskrevet
at føre dig den rette vej.

Det er mindre avvik i strofe to enn i strofe en i forhold til den danske versjonen av salmen. Her er første delen av strofen så å si identisk. Det er bare rent språklige forskjeller. Men også i sak kan vi klart se av andre delen at det er samme salmen vi har for oss. Vi finner ikke så store forskjeller på den norske og danske utgaven av salmen.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor dårlig som, en hedning fare
I alle jammers torner inn!
Du kunne deg den møye spare
Og favne Jesus i ditt sinn!
Da skulle sorgen selv seg glemme,
Og du en liflig ro fornemme,
Ved synet av den kjærlighet
Som han til deg har evig båret,
Som inntil nu er ubeskåret
Og varer ved i evighet.

Det er menneskelig å ha bekymringer. Vi gruer oss for mange ting. Men Jesus vet om oss. Han kjenner våre behov og vet om våre skrøpeligheter. Jesus gir oss håp og oppmuntring for han vet at vi er støv. Likevel kommer ordet til oss både med trøst og formaning: ”Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?” (Matt 6, 24-25)

Vi siterer strofe tre (LR):

Hvi vil du gremme deg for livet
Og hva der hører livet til?
Gud, som deg har det første givet,
Deg og det annet give vil.
Han som deg himmelbrødet rekker
Og deg med Jesu purpur dekker
Til salighet i hjertets tro,
Han som på legemet vil tenke,
Så du deg derfor ei skal krenke,
Men lade det på Gud bero.

Mens strofe 1-3 nærmest taler om Guds omsorg i generelle former, finner vi i strofe 4-5 til dels gjengivelse av den bibelske teksten. Se på fuglene under himmelen (str 4) og liljene på marken (str 5). Gud har omsorg for sitt skaperverk: ”Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 26-34)

Vi siterer strofe fire (LR):

Derom hver skapning til oss taler,
Den være liten eller stor;
De i Guds allmakts rike maler
For oss hans forsyns klare spor.
Den lille fugl vår Herre nærer,
Seg aldri over trang besværer,
Men kvitrer lystig om sitt bo,
Gjør mark og skog til paradiser
Og mer enn vi vår Herre priser,
Å skam for oss vår svake tro!

Ulrich Bogislaus von Bonin ble født i Kartzin nær Köslin i Østpommern i Preussen 28. september 1682. Han var sønn av en kaptein og kammerråd. Da han var 10 år gammel, mistet Bonin sin mor, Magdalene Freiin von Putkammer. Åtte år seinere, i 1700, døde hans far. Slektningene til Bonin planla mot hans vilje en militær karriere for ham. Han tjenestegjorde først i Dönhoff regiment og i 1704 ble han flagget-bærer. Han deltok i fire kampanjer og lærte i løpet av denne tiden til å be. Han ble en hengiven kristen. Troen ble styrket ved at han leste bøker som en from student ga til ham. Spesielt fikk August Hermann Francke verker og John Bunyan’s Pilegrimsrieise mye å si for ham.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se markens lilje i dens smykke,
Hvor deilig den er kledd av Gud,
Så Salomon i all sin lykke
Og kongeprakt var ei så prud!
Kan Gud et gress så høyt begave,
Hva skal da du, min sjel, vel have
For prydelse og herlighet,
Som har den beste skjønnhet arvet
Og er av blodet purpurfarvet
Som rant av Jesu vunder ned?

Til tross for innvendinger fra hans slektninger forlot Ulrich Bogislaus von Bonin hæren i 1710 og reiste til Halle hvor han viet seg til studier av gresk og hebraisk. Han ønsket å studere teologi. Men kom ikke til å fullføre sine studier. Bonin ble kjent med grev Reuss zu Köstritz og han rådet ham til ikke å fortsette sine teologiske studier. Høsten 1711 ble Bonin hofflærer i huset til Russ i Ebersdorf. Han underviste den unge grev Henrik av Ebersdorf og hans søstre Benigna Maria og Erdmuth Dorothea. I 1715 sluttet han seg til ham ved Universitetet i Halle og deltok i 1719 på en vitenskapelig reise til Nederland og Frankrike. Erdmuth Dorothea ble i 1722 gift med grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. Salmen er skrevet i forbindelse med dennes kirkegang 17. september 1724. Etter at greven overtok regjeringen, ble Bonin ansatt som rådgiver ved hans hoff. Ulrich Bogislaus Bonin døde i Ebersdorf i Tyskland 9. januar 1752, 70 år gammel. Vi har to salmer etter ham på norsk.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så hvil, min sjel, foruten plage
Kun stille i din Jesu skød!
Den glede intet fra deg tage,
Men gled deg dermed til din død,
At Gud i Kristus barn deg kalte
Og alle dine tårer talte,
Har avmålt all din gang og vei.
Og la deg det dog engang sige:
Din Gud han kan deg aldri svike,
Nei, Gud alene sviker ei!