Jeg vil synge en sang om det salige land

Jeg vil synge en sang om det salige land.

Sangen er skrevet av Ellen Maria Huntington Gates i 1865 og oversatt til svensk av Lina Sandell i 1876. På Cyberhymnal er den publisert som Home of the Soul med fire strofer, mens den på svensk har seks. Vi finner den blant annet i Sionstoner og i Svenska Missionsförbundets sångbok. Her er tittelen er Jag vill sjunga en sång om det saliga land. Sangen er oversatt til norsk i 2010 av Salmebloggeren (LeH) etter den svenske teksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vil synge en sang om det salige land,
Om det hjem, der jeg evig skal bo,
Ingen bølge mer slår mot den fredfulle strand,
For hver stormvind har lagt seg til ro,
Og se, Herren er nær dem der inne!

Den amerikanske sangforfatteren Ellen Maria Gates ble født i Torringston i staten Connecticut 12. august 1835. Hun ble utdannet ved de private seminarene i Galway og Hamilton i New York og giftet seg i Oneonta i New York med presten Isac Edwin Gates 6. august 1861. Paret bosatte seg i New Jersey, men etter at Isac døde, bodde Ellen i New York. Ellen Maria Huntington Gates døde i New York City 22. oktober 1920, 85 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Dette hjem er så skjønt jeg i troen det ser,
Og min Jesus det selv til meg vant,
Ingen natt, ingen død skal få møte meg mer,
Siden livet i ham her jeg fant,
For han selv er det evige livet.

Ellen Maria Gates er kjent for å ha skrevet en rekke sanger. En god del av dem er oversatt til norsk. Det gjelder Kom hjem, kom hjem (Come Home, Come Home), Jeg er nå et Guds barn (I Am Now a Child of God), Jeg vil synge en sang (I Will Sing You a Song) og Si meg, brenner din lampe, min bror (Say, Is Your Lamp Burning, My Brother). Salmene hennes er høyt beundret og elsket både for deres vakre og geniune religiøse følelse og for deres høye poetiske og litterære kvaliteter.

Vi siterer strofe tre (LeH):

For en sang der vil bli og med harpenes vell,
På de gater av klareste gull,
I de saliges hjem på det solrike fjell,
Der min Jesus meg møter så huld,
Og meg kroner med seier og ære!

Sangen er skrevet etter oppfordring fra sangeren Ph. Phillips, skriver Aanestad. Han ville at Ellen Maria Gates skulle dikte en sang til boken En pilgrims vandring av John Bunyan. Vi følger Kristen og Håpefull når de går gjennom perleporten og inn til den himmelske herlighet.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Ved den herlige flod se så klar som krystall,
Står et tre som bestandig er grønt,
Jeg får spise dets frukt og så leve jeg skal,
Til Guds ære for evig så skjønt!
Må i troen jeg hver dag det minnes!

Oscar Lövgren beretter i sitt Sang- og salmeleksikon hele bakgrunnen for salmen I will sing you a song of that beautiful land. Fritt oversatt til norsk går det omtrent slik: ”Nå så jeg i min drøm at de to mennene (Kristen og Håpefull) gikk inn gjennom porten. Og i det samme de var kommet inn, ble de forvandlet og man tok på dem klær som glinset som gull. Man kom til og med til dem med harper og kroner som de fikk. Med harpene skulle de lovsynge Gud og kronene skulle være deres ærestegn. Deretter hørte jeg i min drøm at det ble ringt med alle byens klokker av glede og at det ble sagt til dem: Gå inn til deres Herres glede!”

Vi siterer strofe fem (LeH):

For en fryd det vil bli der å møtes en gang,
Mine kjære som alt er gått hjem,
Og med harpe i hånd stemme opp med den sang,
Som i himmelen aldri dør hen,
Til hans ære, som sitter på tronen!

Og Lövgren skriver videre: ”Akkurat i det portene ble åpnet for å slippe inn mennene, så jeg etter dem, og se: Byen skinte som solen og gatene var belagt med gull. På dem vandret det en mengde med mennesker med kroner på sine hoder og med palmer i sine hender. De spilte på gylne harper og sang til Guds lov… Siden ble portene lukket, men da jeg hadde sett alt dette, ønsket jeg at jeg var blant dem.”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Dette salige hjem er for deg og for meg,
Å min broder, si er du ei glad,
At vår Herre og Gud der oss venter hos seg,
I den strålende solgylte stad,
For hver time som flyr vi oss nærmer.