Min største hjertens glede

Min største hjertens glede.

Salmen er skrevet av Johann Walter i 1552 og oversatt til dansk av Hans Christensen Sthen i 1578 og til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1869. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 881 med syv strofer. Salmen står plassert under det kristne håp. I 1985 utgaven finner vi salmen som nummer 842.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min største hjertens glede
det er den sommer blid,
som Gud skal selv berede
for oss til evig tid.
Ny jord og nye himler,
det kan vi vente snart,
når vi blant englevrimler
skal holde himmelfart.

Den tyske originalen er Hertzlich thut mich erfreuen die liebe Sommerzeit og salmen er opprinnelig på 34 strofer. I Landstads opprinnelige versjon ble salmen bearbeidet og gjendiktet med 10 strofer. Sthens oversettelse var på 31 strofer, mens Resen bearbeidet og forkortet salmen til til 10 strofer. De er disse som danner utgangpunktet for Landstads utgave av salmen. I Landstads reviderte salmebok finner vi imidlertid bare igjen syv strofer. Norsk Salmebok bygger delvis på denne versjonen, men har lagt til tre nye strofer i salmen som ikke finnes tidligere hos Landstad.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, Herre Krist, jeg stunder
og ser mot dagen din!
Hjelp at jeg ikke blunder
i synd og sovner inn,
men at jeg glad må vente
iblant de våknes flokk,
de som har lamper tente
og lys og olje nok!

Vi finner også flere engelske oversettelser av salmen, blant annet en av Catherine Winkworth med tittelen Now fain my joyous heart would sing. Dette er en oversettelse av strofe 1, 4, 5, 17, 33 og 34. De tre første versene av denne ble tatt inn i The English Presbyterian Psalms & Hymns i 1867.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Da skal det skje at sukket
skal byttes bort med sang,
når all den sorg er slukket
som plaget oss engang.
Da får vi lov å trede
deg nær i livets land
og takk deg med glede,
vår kjære redningsmann.

Johann Walter ble født i Kahla i Thüringen i Tyskland i 1496. Han var virket som kantor i Torgau fra 1524 og i Dresden fra 1548 til 1554. Johann Walter vendte så tilbake til Torgau hvor han fortsatte arbeidet som korleder. Han er en av de tidligste kantorene i den evangeliske kirken og mange av melodiene til Luthers salmer ble til i samarbeid med Walter.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Da vil du høyt oss hedre
hos deg i himlens hall
med alle fromme fedre
og helgner uten tall.
Da skal de ta imot oss
som sine søsken små
og prise deg som lot oss
til denne glede nå!

Johann Walter var Luthers venn og musikalske medarbeider. Sammen med Luther utgav han i 1524 de første lutherske sangsamlingene, Geystliches gesangk Buchleyn og Achtliederbuch. Etter at kurfyrste, Fredrik den Vise av Sachsen, døde i 1525, ble imidlertid kapellet oppløst. Men i Torgau opprettet borgerne i byen et musikkselskap som Walter ble leder for. Johann Walter fikk også etter hvert ansvar for undervisning i latin og religion i tillegg til posten som kantor ved latinskolen og bykantor i Torgau.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Sin brud skal Kristus smykke
og gjøre ren og fin
med edelt gyllenstykke
og frelsens hvite lin.
Da skjules skam og flekker
og finnes ikke mer,
når han sin hånd utrekker
og glad mot bruden ler.

Etter seks år i Torgau, ble Walter hoffkapellmester i Dresden. Her grunnla og ledet han det kurfyrstelige hoffkantoriet. Men fra 1554 ble Walter innvilget pensjon fra kurfyrsten og han returnerte derfor til Torgau hvor han bodde resten av sitt liv. Johann Walter døde i Torgau 24. juni 1570, 74 år gammel.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så tar han oss ved hånden
og leder oss til Gud
da lyder sang i Ånden
for Herren og hans brud.
Hva større kan vel tenkes
enn fest i himmelkor?
Å, salig den som benkes
ved dette bryllupsbord!

Min største hjertens glede er en frisk og vakker hymne, men på grunn av dens lengde er salmen bare delvis tilgjengelig i forkortet form, skriver hymnary.org. Og Johann Walther er kanskje for ettertiden mer kjent som komponist og tonesetter enn som poet og salmedikter. Salmen Min største hjertens glede vil likevel trolig leve lenge etter ham. Vi finner den publisert uavbrutt både i Wexels, Landstads salmebøker og begge utgavene av Norsk Salmebok i 1985 og 2013. Salmen tar utgangspunkt i en verdslig kjærlighetsvise, men lar sommerfesten stå som et bilde på selve bryllupsfesten hjemme i Guds fullendte rike. Det er en glede som aldri tar slutt.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Da skal vi høre Amen,
takksigelse og pris!
Da skal det være gammen
på glade englers vis!
Så lystelig de sjunger
for Lammet og hans brud,
da roper alle tunger:
”Høylovet være Gud!”