Når synderen rett ser sin våde

Når synderen rett ser sin våde.

Dette er en salme av M. B. Landstad skrevet i 1863. Den ble offentliggjort i samlingen Salmer og Sange til Brug ved Missions-Møder og Missions-Feste. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 96 med ni strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Når synderen rett ser sin våde,
I sjelen dypt besværet går,
Og Jesus kommer med sin nåde
Og legger den på hjertes sår,
Da slukkes sorgen salig ut,
Da blir det glede stor i Gud.

I utgangspunktet er vel ikke dette noen typisk misjonssang. Den står da også plassert under «Vekkelse og omvendelse» i Sangboken (1962). Og i Landstad reviderte salmebok står salmen under «4. søndag i advent».

Vi siterer strofe to (LR):

Når Jesus kommer inn i huset,
Og hans den søte hilsens fred
Har alle hjerter gjennomsuset
Og senket seg i sjelen ned,
Da blir det stille, lyst og mildt,
Da enes atter hva er skilt.

Landstad er ofte omtalt adventens sanger. Han ser fremover mot det som skal komme. Selv om det kanskje er boten som er grunntonen i salmene hans, er det likevel ikke vanskelig å få tak i gleden og håpet.

Vi siterer strofe tre (LR):

Når Jesus kommer inn i landet
Og fanger folket med sin makt,
Og hjerter fjernt og nær har sannet
Hans ord, og gjort med ham sin pakt,
Da blir det lystelig å bo
i Herrens fred og stille ro.

Ved første øyekast synes det litt merkelig at denne salmen finnes i en sangbok for misjonsmøter. Men Landstad så det vel i et noe større perspektiv. Misjon springer ut fra det enkelte menneskes møte med Jesus. I glede og takknemlighet går budet videre. Også andre må få høre om Jesus. Når Jesus kommer inn i huset (strofe 2), når Jesus kommer inn i landet (strofe 3) viser oss veien også ut til hedningefolkene.

Vi siterer strofe fire (LR):

Når Jesus kommer, kjært å sige,
Det blir et ganske annet liv,
Et sant og elskelig Guds rike
Hos små og store, mann og viv,
Og kjærlighet og himlens håp
Alt ved Guds Ånd og ord og dåp.

Temaet i salmen er understreket ved at «Jesus kommer». Jesus kommer inn i hjemmet, i landet og i den enkeltes liv. Da skapes det fred og takknemlighet. Og da stilles også nøden og jammeren i de urolige hjerter.

Vi siterer strofe fem (LR):

Da stilles jammeren og nøden,
Da brytes alle Satans bånd,
Da blir det trøstefullt i døden,
Ti sjelen er i Jesu hånd.
Når vi skal vandre dødens dal,
Hans kjepp og stav oss trøste skal.

Det var mye sorg og død i Landstads liv. Han fikk de tunge lodd å følge flere av sine barn til graven. Da visste han også hvor han skulle gå med sin fortvilelse. På den andre siden av død og grav er det et evig liv i vente for den som tror på Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Å, måtte han så snart få trede
Der inn hvor han er ubekjent,
Og bringe liv og lys og glede,
At hedenskap kan blive endt,
Og leget alle hjertesår
I kristnes hus og hednings gård!

Det er også et annet asepkt ved Landstads salme. Jesus er ikke bare den som kommer. Han står også utenfor døren og banker på. Det betyr at han så gjerne også ville komme inn i våre liv. Jesus står utenfor hjertedøren og spør om vi vil lukke. Salig er den som lukker Jesus inn i livet sitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Han står for døren nå og banker
Og hvor det lukkes opp med bønn,
Der går han inn og sjeler sanker
Og holder måltid der i lønn.
Tenk, under ditt det ringe tak!
Hvor ble det deg en salig dag!

Salmen Når synderen rett ser sin våde den nok kamskje ikke den mest typiske misjonssalmen hos Landstad. «Herre, bevar og velsigne din aker», «Vi kaster atter garnet» og «O Herre, på ditt bud» er nok mye mer kjent. De står da også plassert under Arbeid i Guds rike i Sangboken (1962). Disse er også å finne i Landstad reviderte Kirkesalmebok fra 1953. De ble første gang publisert i Landstads salmebokutkast i 1861.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Han står for døren nå og banker,
Å, dyre sjel, gi akt derpå!
Fornekt ham ei i dine tanker,
Og la ham ikke ute stå!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds velsignede, kom inn!

I siste strofen skriver han om sitt hjertes trøsteskatt: «Kom inn til meg og alle mine / Og bli vårt hjertes trøsteskatt!’. Her er det nok i liv og i død. Salmen avsluttes med en bønn til Herren:’Jeg sier i mitt stille sinn / Du Guds velsignede, kom inn!’

Vi siterer strofe ni (LR):

Kom inn til meg og alle mine,
Og bli vårt hjertes trøsteskatt!
Kom inn med lys til alle hine
Som ennå bor i dødens natt!
Jeg sier i mitt stille sinn:
Du Guds velsignede, kom inn!