Det kimer nå til julefest

Det kimer nå til julefest.

Salmen Det kimer nå til julefest er skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i 1817. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med syv strofer og på Den Danske Salmebog Online som nummer 94 med ni strofer. Norsk Salmebok (2013) har ellers salmen som nummer 44 under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest,
som steg til lave hytter ned
med nyårsgaver: fryd og fred.

Dette er opprinnelig en julesang skrevet av Martin Luther i 1535. På tysk heter den Vom Himmel hoch, da komm ich her, men Grundtvig har gjort så mange forandringer i teksten at den heller må regnes som en fri bearbeidelse enn en oversettelse. Flere regner salmen som en original Grundtvigsalme og Norsk Salmebok har ikke med Martin Luther som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!

Gundtvig har en forkjærlighet for engler og kirkeklokker i sine julesalmer. Vi finner det igjen både i denne og i Kim, alle klokker. Men salmen Det kimer nu til julefest har muligens en enda mer intim klang og tone enn den førstnevnte. Ikke minst har melodien til C.C.N. Balle fra 1850 vært med på å løfte sangen og gjort den til noe av det kjæreste vi har. Samme melodien benyttes også på dansk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor David gikk i unge år
som salvet drott og voktet får,
der åpenbarer Herren nå
hva David kun i ånden så.

Julesangen er en forkortet versjon av Martin Luthers originaltekst. Grundtvigs første utgave av salmen var på 24 strofer, men ble senere forkortet til 19. I det første utkastet til Grundtvig het salmen I Betlehem er Kristus født. Til overskrift på salmen hadde Grundtvig skrevet M. Luthers Jule-Psalme. Frit fordansket. Bearbeidelsen av salmen er i imidlertid i dagens danske salmebok (2002) på ni strofer og i den norske (1985) på syv strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva dunkelt fra hans harpe klang,
forklares nå i englesang.
Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.

En oversettelse av Luthers originalsalme finner vi i Norsk Salmebok. Her er tittelen på salmen Fra himlen høyt jeg kommer her. Vi finner den som nummer 36 med 11 strofer. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 106 og den er her gjengitt med tolv strofer. Salmen ble oversatt av Magnus Brostrup Landstad i 1855. På nynorsk finner vi salmen ved Rynning (1972) og Lønning (1975) som Frå høge himmel kjem eg ned. Den står som nummer 37 i Norsk Salmebok med åtte strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I Betlehem er Kristus født,
som frelser oss fra synd og død.
Nå kom den store løvsals-fest!
Nå ble vår Herre hyttens gjest.

Også på dansk er det to forskjellige utgaver av salmen. Her heter oversettelsen Fra Himlen højt kom budskab her og vi finner den på Den Danske Salmebog Online som nummer 95 med 10 strofer. Under salmen er det oppført Martin Luther (1535), Hans Tausen (1544), dansk (1569) og J. L. A. Kolderup-Rosenvinge (1845).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.

På Kalliope finner vi teksten til siste strofen gjengitt slik: ”Kom Jesus! vær vor Hytte-Giæst! Hold selv i os din Jule-Fest! Da skal med Davids Harpe-Klang Dig takke høit vor Nytaars-Sang!” Cyberhymnal har imidlertid sangen med tolv strofer hvor to og to av strofene er slått sammen: ”Nu kom Han, Patriarchers Haag / Med Nyaars-Vers og Himmel-Daab / Og Barnet tyder nu i Vang / Hvad David dunkelt saae og sang / Kom, Jesus! vær vor Hytte-Giæst / Hold Selv i os Din Jule-Fest / Da skal med Davids-Harpens Klang / Dig takke højt vor Nyaars-Sang!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Kom Jesus! Vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang
deg takke høyt vår nyårs-sang.