O du som aldri lot meg fare

O du som aldri lot meg fare.

Salmen er skrevet av den skotske presten og salmedikteren George Matheson i 1882. Vi finner salmen i danske Hjemlandstoner som nummer 296 med fire strofer. Den er oversatt fra engelsk til dansk av presten, ungdomslederen og forfatteren Olfert Herman Ricard med tittelen O, du som aldrig lod mig fare. På nettstedet CyberHymnal er salmen publisert som O love that will not let me go med fire strofer. Salmen er ellers sitert i en noe fornorsket utgave av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en:

O, du som aldri lot meg fare,
ta du min trette sjel i vare,
mitt liv er ditt og beder bare,
at i ditt dype hav av fred
dets strøm må senkes ned.

Det går flere historier om hvordan salmen ble til. George Matheson var svaksynt fra fødselen av. Han ble stadig verre og ble til slutt nesten helt blind. Flere kilder hevder at salmen ble skrevet etter at en ung kvinne som George Matheson var forelsket i nektet å gifte seg med ham fordi han var blind. Vi finner uttrykk i salmen som peker at det det kan være en bestemt historie bak ordene, men det er mer som tyder på at salmen ble skrevet på et senere tidspunkt.

Vi siterer strofe to:

O lys i sjelens dunkle lande,
du slukker ei en røksvøpt tande;
lysstråler vil deri du blande,
og solskinnsglans fra livets kyst
skal gjøre all ting lyst.

En annen historie har vi fra George Matheson selv. Men heller ikke her er det sagt klart hva som er bakgrunnen: «Min hymne ble komponert i prestegården i Argyllshire i Skottland om kvelden den 6. juni 1882, da jeg var 40 år gammel. Jeg var alene i prestegården på den tiden. Det var på kvelden for min søsters bryllup og resten av familien overnattet i Glasgow. Noe skjedde med meg, som bare er kjent av meg selv, og som forårsaket alvorlige mentale plager. Salmen er en frukt av disse lidelser. Det er det raskeste arbeid jeg noen gang har utført i mitt liv. Jeg har inntrykk av at den nesten ble diktert meg av en stemme i stedet for at jeg utarbeidet salmen selv. Jeg er helt sikker på at hele arbeidet var ferdig på fem minutter. Og jeg er like sikker på at den aldri fra min hånd har blitt retusjert eller rettet på.»

Vi siterer strofe tre:

O glede dèr, hvor smerter kue,
skal øyet aldri fritt deg skue?
Akk jo, den strålerike bue
bær’ bud fra regnets sorte sky:
En dag med smil vil gry.

George Matheson begynte å skrive allerede som ung gutt. Sine første sanger diktet han i 20-årsalderen, skriver Aanestad. Men han var 40 år da han skrev den salmen som i lang tid ble regnet som hans aller beste salme. Det er hymnen O love that will not let me go. Salmen ble blant annet publisert i Sacred Songs i 1890. I dag holder en Make me a captive, Lord for å være Mathesons beste salme. Vår salme har bakgrunn i en noe trist historie i forfatterens liv. Det kan godt være at søsterens bryllup vekker til live sørgmodige tanker fra George Mathesons kjærlighetsliv. Han sitter ensom og får ikke dele de andres glede. Og Matheson kom da også til å leve resten av sitt liv ugift. Men han fikk være til stor velsignelse for andre både gjennom sin forkynnelse og sitt forfatterskap.

Vi siterer strofe fire:

O kors, som løfter opp mitt hode!
Å fly fra deg jeg ikke vovet.
All glans og lyst, som verden lovet,
Jeg legger for din fot og får
En ny og evig vår.

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)

Tobias Salmelid (1997), s. 270
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 349-350
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 572-573

George Matheson på Wikipedia
George Matheson på CyberHymnal