Å Jesus som har elsket meg

Å Jesus som har elsket meg.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653. Vi finner salmen O Jesus som har elsket meg i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 141 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 288 med fem strofer. Sangboken har salmen som nummer 47, mens den i Landstads Kirkesalmebog står som nummer 304. Den tyske originalen er O Jesu Christ, mein schönstes Licht og salmen er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, som har elsket meg,
ja, med så overmåte
aldeles ubegripelig
en kjærlighet og nåde,
å, tenn mitt hjerte opp igjen
med kjærlighetens iver,
så jeg giver
meg ganske til deg hen
og alltid hos deg bliver!

Originalen er opprinnelig på 16 strofer og ble oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Som tittel satte han ”Om Guds Venlighed og Kierlighed” og det angir også salmens tema. På norsk ble salmen noe forkortet og omarbeidet av Magnus Brorstrup Landstad og tatt inn i hans salmebok i 1870. Vi finner den imidlertid ikke i dagens danske salmebok.

Vi siterer strofe to (NoS):

Din store kjærlighet det var
som brakte meg den nåde
at mine synders skyld du bar,
for meg tok dødens våde.
Å, måtte jeg din smertes vei,
de dype nådens grunne,
slik tilstunde
at alltid jeg til deg
min sjel oppløfte kunne!

Paul Gerhardt er blitt kalt «The sweet singer of Lutheranism». Mange av hans salmer er også godt kjent på andre språk. En vakker oversettelse av salmen O Jesu Christ, mein schönstes Licht, til engelsk, ble utført av John Wesley i 1739 med tittelen Jesus, Thy boundless love to me. I The Moravian Hymn Book fra 1754 finner vi salmen som O Christ my sweetest Life and Light.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du, Herre, er den trygge havn
mot alle motgangs vinder.
Å, ta meg i din nådes favn,
så sjelen hvile finner.
Din kjærlighet som sol i vår
den kolde is fortære,
balsam være
for mine syndesår
som jeg med sorg må bære.

Som poet har Paul Gerhardt utvilsomt en meget høy posisjon blant de tyske salmeforfatterne. Hans salmer synes å være spontan utgytelse av et hjerte som flommer over av kjærlighet, tillit og ros og hans språk kjennetegnes ved sin enkelhet og renhet. Som de gamle poetene i folket, legger han for dagen en naiv, men alvorlig fromhet uten anstrengthet eller noen form for jåleri.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din kjærlighet er trøst i trang,
i svakhets tid min styrke.
Og når jeg så til sist en gang
skal inn i dødens mørke,
da la den stråle på min sti
og være ved min side,
med meg stride,
så går jeg frelst og fri
fra alt jeg her må lide.