Bryt frem mitt hjertes trang å lindre

Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre.

Dette er en salme skrevet av Ludwig Andreas Gotter i 1714. Den er oversatt av Hans Adolph Brorson i 1734. Salmen er på seks strofer i den danske salmeboken og på åtte strofer i Landstads reviderte salmebok (LR). Her finner vi salmen som nummer 91. Vi siterer salmen etter Landstad, litt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre,
Du arme syndres dag og sol!
La intet forheng mere hindre
Min inngang til vår nådestol,
La den dog ikke gå i blinde
Som vil så gjerne lyset finne!

Gotter er representert med en salme i Norsk Salmebok og det er salmen ”Du nådens sol og sete”. Denne salmen er også ført videre som nummer 111 i Norsk Salmebok (2013), men her som en fastesalme. I Landstads reviderte salmebok hadde Gotter to adventssalmer i tillegg til «O nådens sol og sete». Rynning oppgir hele fire salmer etter Ludwig Andreas Gotter på norsk, men av disse finner vi bare to salmer av ham i gamle Landstads Kirkesalmebog (LK).

Vi siterer strofe to (LR):

Du ene var og er og bliver
Den arme verdens rike trøst,
Det vitnesbyrd enhver deg giver
Som kjenner deg, vårt hjertes lyst.
Så stor er ingen nød å finne
Den ikke for din kraft må svinne.

Salmen «Bryt frem, mitt hjertes trang å lindre» er oversatt fra tysk. Originalteksten heter «Erquicke mich, der Heil der Süder». Den ble publisert av Freylinghausen i 1714. Salmen er opprinnelig på ti strofer. LK siterer hele salmen med samtlige strofer. Landstad plasserte for øvrig salmen under «Tredje søndag i advent».

Vi siterer strofe tre (LR):

Du gjør det at en døv kan høre,
Den blinde får sitt syn igjen,
Den halte friske trinn kan gjøre,
Spedalskhet viker for deg hen;
De døde har du ånd og livet,
Og alle arme lindring givet.

I Danmark ble salmen forbudt under den andre verdenskrig. Salmen skulle benyttes under en radiogudstjeneste, men den tyske okkupasjonsmakten satte foten ned. Siste verselinje i strofe fire ble ikke tålt: «Vis at du ennå er den samme / Som Satans velde gjør til skamme!»

Vi siterer strofe fire (LR):

Har du nå før så veldig øvet
Ditt herredømmes store makt,
Hvi går jeg da så høyt bedrøvet?
O Jesus, ta min sjel i akt!
Vis at du ennå er den samme,
Som Satans velde gjør til skamme!

Det bibelske grunnlaget for salmen er hentet blant annet fra Matteusevangeliet. I Matt 11 får vi høre at døperen Johannes sitter i fengsel. Men ryktet om Jesus hadde kommet ham for øret så han sendte bud med sine disipler og spurte: ««Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke vender seg bort fra meg.»». (Matt 11, 3-6).

Vi siterer strofe fem (LR, str. 7):

Død er min sjel til alt det gode,
Den intet vet og mindre kan;
O la din kraft den skade bøte,
Gi styrket vilje og forstand,
Gi jeg et sådant tre må være
Som deg utallig frukt kan bære!

Gotter skriver det slik: «Du gjør det, at en døv kan høre / Den blinde får sitt syn igjen / Den halte friske trinn kan gjøre / Spedalskhet viker for deg hen / De døde har du ånd og livet / Og alle arme lindring givet.» Frelsen kommer fra Herren. Slik finner vi det gjengitt i Jer. 17, 14: «Leg meg, Herre, så blir jeg legt, frels meg du, så blir jeg frelst. For du er min lovsang.»

Vi siterer strofe seks (LR, str. 8):

Jeg fattig er og full av plager,
O nåderike Jesus, kom
Og mett mitt hjerte alle dager
Med frelsens evangelium,
At jeg enn også her i live
Må derved rik og salig blive.