Er Gud for meg så trede

Er Gud for meg så trede.

Dette er en salme skrevet av Paul Gerhardt i 1652. Salmen Er Gud for meg så trede ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 324 med fem strofer. Tonen er ved tyskeren Melchior Teschner fra 1615.

Vi siterer strofe en (NoS):

Er Gud for meg, så trede
meg hva der vil imot,
jeg kan i bønnens glede
det felle under fot.
Vil Gud meg gjerne høre,
har Faderen meg kjær,
hva kan meg Satan gjøre
med all sin helvedhær?

Salmen Er Gud for meg, så trede har bakgrunn i en aktuell hendelse i Paul Gerhards liv. Vennen og presten i Berlin, Johannes Beskow, falt plutselig om av slag og døde mens han var på vei hjem etter en begravelse.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det kan jeg trøstig sie,
det tror jeg fast og vet,
at Gud i himmerike
er ikke mere vred.
Hans kjærlighet meg følger
hvor jeg går ut og inn,
og demper alle bølger
som bruser mot mitt sinn.

Uken etter var Gerhardt i begravelsen og presten tok utgangspunkt i den gamle urkirkelige hymnen i Rom. 8, 31-39: «Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?» (Rom 8, 31-35). Salmen ble skrevet etter dette.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Min Jesus er min ære,
han gjør meg ren og fin;
men ville han ei være
den milde Frelser min,
da torde jeg og kunne
for himlen ei bestå,
jeg sank med ett til grunne
i vredens dype å.

Paul Gerhardt var i 1651 blitt kalt til å være prest og sjelesørger for menigheten i Mittenwalde. Byen var utsatt for voldsomme grusomheter under 30 årskrigen. Mittenwalde var plyndret og herjet av flere hærer og prosten ble skutt ned foran alteret da han forsøkte å berge kirkesølvet. I tillegg kom pest og ildspåsettelser så få familier slapp fri.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han, han har helt utslettet
alt som imot meg stod,
min syndeskyld avtvettet
med sitt uskyldig blod.
Til ham i troen kommen
et trøstig mot jeg får
og frykter ei for dommen
som over synden går.

Byens befolkning hadde vært gjennom store lidelser og antall husstander hadde sunket fra 245 til 42 under krigen. Hvordan skulle han klare å være prest for folket her? Jo, ved å peke på Jesus. Hos Gud er det aldri skiftende skygge eller forandring. Gud er urokkelig. Alt annet omskiftes. Men Gud står fast til evig tid: «Er Gud for meg, så trede / meg hva der vil imot.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Den grunn hvorpå jeg bygger,
er Kristus og hans død;
i Kristi korses skygger
forsvinner all min nød.
Der har jeg funnet livet,
selv er jeg intet verd;
hva Jesus meg har givet,
gjør meg for Gud så kjær.