Herre ditt åsyn

Herre, ditt åsyn for meg du ei dølge.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1857. Originaltittelen er Herre, fordølj ej ditt ansikte för mig. Sangen er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1928 med tittelen Herre, å løyn ikkje åsynet for meg. Vi finner den i Sangboken som nummer 711 med seks strofer, men da teksten fremdeles er beskyttet for sitat så siterer vi den etter en delvis fri gjendiktning og oversettelse av Salmebloggeren (LeH) fra 2013. Sangen er ellers oversatt til bokmål som Herre ditt åsyn for meg du ei dølge, men tekst og oversetter er ukjent.

Vi siterer strofe en (LeH):

Herre, ditt åsyn, å, la meg få se deg,
trøste meg atter, velsign meg og hør meg!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Det har vært hevdet at Lina Sandell skrev sangen etter at faren druknet i Vänneren sommeren 1858. Men Aanestad anfører at sangen, sammen med flere andre, ble sendt til pastor Wadström i slutten av 1857 eller begynnelsen av 1858. Derfor er det lite trolig at sangen har noe med farens død å gjøre.

Vi siterer strofe to (LeH):

Jeg er en gjest og en pilgrim i verden
skuer mot himlen, men farlig er ferden.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Derimot finner vi igjen et svært kjært og ofte benyttet motiv i Lina Sandells diktning i denne sangen. Hun vender ofte tilbake til pilegrimsmotivet i det hun skriver: ”Här i det främmande landet jag skickar / Upp til din himmel så längtande blickar”, skriver hun i en av strofene i sangen.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ventende her på de fremmede steder,
lengselsfullt blikket mot himlen jeg leder.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Vi er på vandring mot himmelen. Jorden er ikke vårt endelige mål. Vi er på gjennomreise. Vårt endelige bestemmelsessted er himmelen. Derfor er vi pilegrimer her på denne jorden. Vi er gjester og fremmede i verden. Når vi kommer hjem, er vi i himmelen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Mens du enn drøyer, pass vel på mitt hjerte,
hellige gleden, og lindre min smerte.
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Lina Sandell ble inspirert til å skrive sangen gjennom en svensk folkevise. Hun låner noen av dens ord, men innholdet i sangen er ellers helt hennes eget: ”Fjärran han dröjer från grönskande dalar / borta i Konungens gyllene salar / Ack, lilla fågelen, ack lilla hjärtevän / kommer du ej snart, kommer du ej snart?”

Vi siterer strofe fem (LeH):

Hold meg, og hold meg blott fast ved det ene,
så jeg må frykte deg, Herre alene!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?

Den elskede i folkevisen er Jesus selv. Sangen handler derfor om at Jesus også må få førsteplassen i hennes hjerte. Lina Sandell var så redd for at noe skulle komme i veien og skygge for Jesus. Hun ber derfor om at Jesus vil øke hennes tro slik at hun må frykte Herren alene og til slutt motta den himmelske seierskronen hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Øk i meg, Herre, den himmelske tonen!
Gi hva du vil, blott til sist jeg få kronen!
Å du min trofaste, kjære forløser,
kommer du ei snart, kommer du ei snart?