Hvor deilig når tårnhøye

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går.

Salmen er skrevet av Jonas Dahl i 1904. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 263 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 332 under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Hvor deilig når tårnhøye bølgene går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Typisk for Jonas Dahl er hans lyse og optimistiske kristendomsforståelse. Vel kjenner han til kampen og striden, men han vet også hvor hjelpen er å finne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hvor deilig når angeren kveler mitt mot,
at Jesus har sonet for meg med sitt blod,
den salve på såret som syndet har slått.
Jeg vet ikke noe som gjør emg så godt.

Salmene til Jonas Dahl er kjennetegnet ved hans folkelige og tilforlatelige stil, skriver Stene om ham. Vi finner en barnlig enfoldighet i hans tro, men også en lovprisning av av hverdagslivets kamp og seier. Og denne salmen bærer også tydelig preg av at Jonas Dahl har vært sjømannsprest og kjenner både sjølivets farer og språk.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Hvor deilig å have det godt med sin Gud,
og vite det varer en evighet ut,
av himmelens havn å ha landkjenning fått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Teksten til salmen ble første gang publisert i samlingen Religiøse Digte fra 1904. Til overskrift på salmen hadde Jonas Dahl satt følgende: «En ting vet jeg». Og dette blir også gjentatt i siste verselinen i hver av de fire strofene. Mange har trolig funnet spesielt trøst og hjelp nettopp i siste strofen av denne salmen.

Vi siterer strofe fire (SaB):

La verden kun tvile så meget den vil,
forsøke å nekte at solen er til,
jeg vet at den varmer og lyser for meg,
jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg.