Ja vi elsker dette landet

Ja, vi elsker dette landet.

Norges nasjonalsang er skrevet i Bergen av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859. Vi finner den i Norsk Salmebok fra 1985 (NoS) som nummer 737 og i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 755 med tre strofer. Originalen er på åtte strofer, men det er vanligvis bare strofe 1 og 7-8 som avsynges ved høytidelige anledninger på skoleplassen 17. mai. Melodien er ved Rikard Nordraak fra 1863.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem,
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
/:og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.:/

Ja, vi elsker dette landet ble første gang publisert anonymt i Aftenposten 1. oktober 1859. Tittelen var Norsk Fædrelandssang. Den var tilegnet den svenske kongen, Carl XV som denne dagen kom til Norge for å avlegge ed til forfatningen, det vil si Norges grunnlov. Men ikke noe av dette sto i selve tittellinjen som var Norsk Fædrelandssang, tilgnet Norges Konge Hans Majestæt Kong Karl. Her står det bare at det var en norsk fedrelandssang skrevet til en norsk konge.

Vi siterer strofe to (NoS):

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
/:har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.:/

Den endelige teksten i vår nasjonalhymne ble til over mange år. Mens den første versjonen hadde sin opprinnelse i en krise mellom Norge og Sverige, så hadde versjon to fra 1863 sin bakgrunn i en konflikt mellom Danmark og Tyskland om de omstridte områdene i Slesvig og Holsten. Teksten i sangen ble da skrevet om og det ble lagt til to nye strofer. Bjørnson mente at de tre skadinaviske landene måtte stå sammen og støtte hverandre som brødre. Men da de norsk-svenske problemene igjen dukket opp på 1860-tallet, skrev Bjørnson for tredje gang om teksten og gikk mot de som både på svensk og norsk side ville forandre grunnloven i en mer unionsvennlig retning. Mens sangen i 1863 het Fædrelandssang, hadde diktet nå fått tittelen Sang for Norge. Det er denne teksten som er blitt stående som Norges nasjonalsang, som på mange måter hadde sterke politiske undertoner i seg da den ble skrevet. De tre strofene som oftes synges av sangen, er derimot mer generelle og har ikke med noe av denne bakgrunnen. Isolert sett er de likevel geniale og viser verden, sammen med den mektige melodien, et nasjonalt mesterverk som ikke mange andre land kan vise maken til.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
/:også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.:/