ForossSalmebloggen

Fagert er landet

Sangen er skrevet avAnders Hovden
Norsk Salmebok (NoS) 1985·Nr. 740
+ Legg til sangbok
Omtale av Leif Haugen· 18.09.2016

Fagert er landet du oss gav.

Salmen Fagert er landet du oss gav er skrevet av Anders Hovden i 1907. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 740 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
soleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.

Salmen er en av våre mest kjente nasjonalsanger og tåler å måles og sammenlignes både med Elias Blix: Gud signe vårt dyre fedreland og Bjørnstjerne Bjørnson: Ja vi elsker dette landet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,
står utan livd i vind frå nord
tett innmed kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned,
folket vårt gjev du livd og fred,
er oss så kjærleg ein Fader.

Fagert er landet du oss gav ble skrevet mens Anders Hovden var sokneprest i Krødsherad i Buskerud. Han forteller selv at salmen ble til etter at en skitur i kaldt vintervær. Hovden gikk på ski fra prestegarden og ned til Bjertneset.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Her ned i grunnen sveitten rann
trufast åt fedrane våre.
Her dei sin heim og hugnad fann,
dogga med smil og med tåre.
Her har det flødt ei såkornflod
varm av vårt beste hjarteblod,
her har me grorbotn å veksa.

Hovden ble grepet av det vakre vinterlandskapet. Det var som i et eventyrland med måneskinn. Og så steg landet frem for hans indre. Da han kom inn på kontoret sitt, skrev han salmen ned.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los
radt til dei seinaste ætter!
Herre, vår Gud, vår Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud,
lær oss å gå dine vegar!

Teksten stod på trykk første gang i diktsamlingen Solhov i 1907. Melodien som vanligvis benyttes i dag er ved Melchior Vulpius fra 1609. Opprinnelig skrev imidlertid Hovden salmen med tanke på at den skulle synges til Kirken den er et gammelt hus. Salmen brukes ellers ved mange anledninger, så vel som til vigsel som til 17. mai. Fagert er landet du oss gav er ellers den mest kjente av Anders Hovdens salmer og den ble sunget i hans egen begravelse i 1943.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Signa då, Gud, vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærleg arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud, utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver oss du ljoset og livet!

Kilder

–Norsk Salmebok (1985)
–Stig Wernø Holter (2011), 360-364
–Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591
–

Salmen på Wikipedia
Anders Hovden på Wikipedia

+ Legg til kilde

Les på Foross

foross.no →
Guds miskunnhet – er som den milde vårvind!
Aktuelt
Guds miskunnhet – er som den milde vårvind!17.mai preges av glede! Frihet og glede. I Bibelen møter vi ulike personer og situasjoner som preges av glede. Lovsang. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde…
Marias lovsang
Bibelutleggelse
Marias lovsangPå siste søndag før jul preges tekstene av forventning om barnet som kommer, og forventninger om hva dette barnet skal gjøre med verden. Marias lovsang er en av tekstene som står der og står der, – helt til vi en dag stanser og betrakter denne lovsangen, og må utbryte: Er det virkelig det…

Plassering i sangbøker

Norsk Salmebok (NoS) 1985
Nr.723
Kom Jesus lys din fred på jord
Nr.737
Ja vi elsker dette landet
Nr.739
Gud signe vårt dyre fedreland
Nr.740
Fagert er landet(denne)
Nr.746
Velsignet er det hjem for visst
Nr.748
Gjør det lille du kan
Nr.757
Å Gud, vår hjelp, i fordums tid

Les også

Jesus fylg med meg på ferdi

Anders Hovden

Jesus fylg med meg på ferdi. Dette er en av de få salmene vi har av Anders Hovden fra før år 1900. Vi finner den i Nynor..

16.11.2016·Leif Haugen

Høgt frå den himmelske klåre

Anders Hovden, Friedrich Wilhelm Krummacher

Høgt frå den himmelske klåre. Salmen er skrevet av den tyske presten Friedrich Wilhelm Krummacher i 1842. Salmen ble før..

01.11.2022·Leif Haugen

Eg ved den djupe gravi stend

Anders Hovden

Eg ved den djupe gravi stend. Salmen er skrevet av Anders Hovden i 1924. Vi finner den i Nynork Salmebok (NyS) som numme..

01.08.2023·Leif Haugen

Di rettferd er min bunad

Anders Hovden

Di rettferd er min bunad. Salmen er skrevet av Ander Hovden i 1902. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) so..

18.09.2016·Leif Haugen

Laget medavfoross.no

© Foross 2026 · Utviklet av Marius Sørenes

Spotify

Salmetekst

Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader! Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, signar vårt land i nord og sud; soleis di åsyn lyser, Gud, over vårt Noreg i nåde. Likjest vårt folk i mager jord skjelvande blomen på bøen, står utan livd i vind frå nord tett innmed kanten av snøen. Herre, du ser med miskunn ned, folket vårt gjev du livd og fred, er oss så kjærleg ein Fader. Her ned i grunnen sveitten rann trufast åt fedrane våre. Her dei sin heim og hugnad fann, dogga med smil og med tåre. Her har det flødt ei såkornflod varm av vårt beste hjarteblod, her har me grorbotn å veksa. Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter. Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste ætter! Herre, vår Gud, vår Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flud, lær oss å gå dine vegar! Signa då, Gud, vårt folk og land, signa vårt strev og vår møde, signa kvar ærleg arbeidshand, signa vår åker med grøde! Gud, utan deg den vesle urt veiknar og visnar, bleiknar bort, ver oss du ljoset og livet!

Salmeteksten er hentet fra artikkelen og kan inneholde feil eller mangler. Kontakt oss hvis du oppdager feil.

Temaer

Folk og fedreland
×
Guds skapergjerning
×
Forvalteransvar
×
+ Legg til tema
Fryd og glede over et unnfanget barn
Prekenhåndbøker
Fryd og glede over et unnfanget barnPå 4. søndag i adventstiden har vi fått Marias lovsang, «Magnifikat», som ny prekentekst. På den måten gjør de nye tekstrekkene den fjerde adventsøndagen til ikke så lite av en parallell til Maria Budskapsdag. Men fordi dette nå er en adventstekst, bør vi trolig fokuserer noe mer på de profetiske løftene som teksten…
Hun frydet seg i Guds frelse
Prekenhåndbøker
Hun frydet seg i Guds frelseEtter at juledag ble tidfestet til 25. desember, ble Maria Budskapsdag tidfestet til 25. mars (eller deromkring), en normal svangerskapsperiode tidligere. Etter annen tekstrekke er Marias lovsang, «Magnifikat», søndagens prekentekst. Slik ordlegger Jesu mor seg: 46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, Disse…
«Hold fast på mors og fars lære»
Prekenhåndbøker
«Hold fast på mors og fars lære»Salomos Ordspråk er et såkalt visdomsskrift. I Bibelen er også Jobs bok, Forkynnerens bok, Høysangen og enkelte av Salmene i Salmenes bok visdomstekster. Den visdommen som det da er snakk om, har ikke primært med filosofi (= «kjærlighet til visdom») å gjøre. Men det handler om en mer pedagogisk visdom, å reflektere over…
Marias lovsang
Prekenhåndbøker
Marias lovsang46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, Denne søndagen er det kanskje mange som setter Maria i fokus. Og litt lenger ned i teksten vår hører vi at “alle jordens slekter skal prise meg salig” (v. 48.) Men Marias eget fokus er ikke på sin person, men på Herren. Han er tekstens…
Fedrelandet (17. mai)
Prekenhåndbøker
Fedrelandet (17. mai)Og sjå: Herren Gud stod over stigen og sa: Eg er Herren, Gud til Abraham, far din, og Gud til Isak. Dette landet der du no liggi, vil eg gje deg og ætta di! 1. Mos 28:13 Heim og fedreland har ned gjenom tidene vore to av dei fagraste ord som har lydt…
Guds miskunn fra slekt til slekt
Prekenhåndbøker
Guds miskunn fra slekt til slektGrunnlovsdagens evangelietekst er hentet fra Marias lovsang, «Magnifikat», som ellers først og fremst er prekentekst på Maria Budskapsdag. Noen ganske få latinske manuskripter til vers 46 har Elisabets navn på forfatterplass i stedenfor Maria. Denne lesemåten er svakt bevitnet og har knapt krav på interesse. Ikke desto mindre fins det en gruppe forskere…
Miskunn fra slekt til slekt
Prekenhåndbøker
Miskunn fra slekt til slektPå 17. mai leser vi fra jomfru Marias lovsang. Maria må ha vært en usedvanlig gløgg og belest ung dame. Lovsangen hennes er en utrolig vakker vev av tråder og farver og lengsler og løfter i Det gamle testamente. Noen sier at en kvinne på Jesu tid ikke kunne…
Miskunn fra slekt til slekt (2)
Prekenhåndbøker
Miskunn fra slekt til slekt (2)I dag skal vi lese fra Marias lovsang. Da Maria hadde fått vite at hun skulle bli mor til Jesus, sa hun frem en lovsang. Maria må ha vært en gløgg pike. Lovsangen hennes er noe av det mest spennende å lese i hele Bibelen, for det hun sier er som…