Jeg slipper Jesus ei

Jeg slipper Jesus ei.

Salmen Jeg slipper Jesus ei er skrevet i 1714 av ukjent tysk forfatter. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 482 med fem strofer. Salmen ble oversatt til dansk i 1740. Melodien er ved Johann Crüger fra 1647. Tittelen på originalen er Ich lasse Jesus nicht. Oversatt til engelsk blir det «I will not leave Jesus». Det er en salme om alltid å få bli hos Jesus. På norsk innledes alle strofene med verselinjen «Jeg slipper Jesus ei».

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
i Jesus vil jeg blive.
Helt fra min første stund
har han meg skjenket livet.
Det liv som han meg gav,
blir oppreist og består
når verden faller om
og all dens lyst forgår.

Salmen er publisert i en rekke nyere og eldre norske salmebøker. Vi finner den blant annet både i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 370 med tittelen Jeg slipper Jesum ei og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 365. I begge disse salmebøkene er salmen plassert under ”1. søndag etter påske”. LK har salmen med syv strofer, mens LR har den med seks strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
med Jesus vil jeg lide.
Han lindrer meg mitt kors
med trøst i rette tide.
Alt meg til gode skjer
når Jesus hos meg er,
selv korsets bitre tid
har lys når han er nær.

Også i sangbøkene har denne salmen vært sentral. Sangboken fra 1933 har salmen som nummer 241 med syv strofer. Her er salmen plassert under temaet ”Kamp og seier”. Sangboken fra 1968 har derimot salmen under ”Tro og tillit”. Vi finner den som nummer 276 med seks strofer. Salmen står for øvrig også i Metodistenes Salmebok (1987) som nummer 289 med fire strofer og i Salmebok for Den Evangelisk Lutherske Frikirke (1984) som nummer 474 med tre strofer. Denne siste salmeboken har salmen plassert under temaet ”Det kristne livet”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
med Jesus vil jeg kjempe
mot hele mørkets hær,
min angst den vil han dempe.
Når mørket stormer på,
min Jesus hjelper godt,
for meg han kjemper selv
og gjør dets makt til spott.

Første kjente forekomst av salmen er i Freylinghaussens salmebok fra 1714. Senere finner vi den på dansk og senere i dansk-norsk både i Pontoppidans, Guldbergs, Harpen, Lammers, Johnsens, Wexels og Hauges salmebøker. Den har således stått i en nærmest uavbrutt tradisjon i våre salmebøker fra 1740 til 1985. Salmen kom imidlertid ikke med i Norsk Salmebok fra 2013.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
fra ham vil jeg ei vike,
vi sammenbundet er,
han kan meg aldri svike.
Meg intet skille kan
fra Jesu kjærlighet,
og han skal føre meg
hjem til sin herlighet.

Salmen synes å bygge på et avsnitt hos Heinrich Müller med tittelen Meinen Jesum lass ich nicht hvor det blant annet etter Aanestad heter: ”Leser jeg noe, hører jeg noe, taler jeg noe, det smaker ikke dersom jeg ikke i det leser, hører, taler om Jesus … Min Jesus slipper jeg ikke.” En av de eldre evangelietekstene er for øvrig etter Landstad fra Joh 21, 1-14: ”Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jeg slipper Jesus ei,
hans kjærlighet meg driver.
Jeg våkner, sovner inn,
hos Jesus jeg forbliver.
Han er mitt faste mål,
og ingen annen vei
jeg har til salighet –
jeg slipper Jesus ei.