Jeg står for Gud som allting vet

Jeg står for Gud som allting vet.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 627 med tre strofer. Melodien er Vater UnserGeistliche Lieder fra 1539 etter harmonisering av Johann Sebastian Bach i 1726. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 53, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen som nummer 693.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg står for Gud som allting vet,
og slår mitt øye skamfull ned,
jeg ser min synd at den er stor
i tanker, gjerninger og ord.
Det meg igjennom hjertet skjær.
O Gud, meg synder nådig vær!

Salmen bygger delvis på syndsbekjennelsen som vi sier frem i den Norske Kirke hvor det heter: ”Hellige Gud, Himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.” Det er en botssalme som i ordlyd også minner om Salmens Bok i Bibelen, f. eks Salme 51,6: ”Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet” og Salme 51, 6: ”Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.”

Vi siterer strofe to (NoS):

O Herre Gud, hva jeg har gjort!
Kast meg ei fra ditt åsyn bort,
ta ei din Hellig Ånd fra meg,
men la ham lede meg til deg!
Den rette angers vei meg lær!
O Gud, meg synder nådig vær!

Også prekenteksten for 12. søndag etter pinse taler om dette: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Luk 18,9-14). Temaet i salmen blir understreket i siste verselinjen i hver strofe: ”O Gud, meg synder nådig vær!”

Vi siterer strofe tre (NoS):

O Jesus, la ditt blod, din død
meg redde ut av syndens nød!
Forkast meg ei, hjelp at jeg må
rettferdiggjort ved deg få gå
ned til mitt hus og gledes der!
O Gud, meg synder nådig vær!