Jesus Jesus ham alene

Jesus, Jesus, ham alene.

Salmen er skrevet av den tyske grevinnen Elisabeth Ludämilia i 1668. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Originaltittelen på tysk er Jesus, Jesus, nicht als Jesus og salmen er skrevet over et akrostikon der første bokstav i hver av den fem strofene til sammen danner navnet Jesus. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 480 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 187.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, Jesus, ham alene
står mitt hjertes lengsel til,
og mitt ønske er det ene
at jeg vil hva Jesus vil,
så i ham jeg glad og mild
roper: Herre, som du vil!

Salmen ble første gang publisert på dansk i Troens rare Klenodie. Senere ble salmen tatt inn i Pontoppidans, Harpen, Lammers, Johnsen og Landstads salmebøker. På norsk er salmen også kjent under tittelen Jesus, Jesus, Jesus sikter. Det er denne versjonen vi finner hos Landstad. I LR står salmen plassert under ”3. søndag etter Kristi åpenbaring”.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus, Jesus, Jesus sikter
Alt mitt hjerte ønske til
Og sig dermed sterkt forplikter
At jeg vil hvad Jesus vil;
Hjertet i ham jeg glad og still,
Roper: Herre, som du vil!

Det er ikke så store forskjeller i salmeteksten på de to norske versjonene, emn NoS er trolig nærmere originalteksten når den har ”Jesus, Jesus, ham alene”. Denne linjen legger også Hovden seg på i sin nynorskoversettelse av salmen fra 1923. Her er tittelen på salmen ”Jesus, Jesus, han ålene”. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 157 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NyS):

Jesus, Jesus, han åleine
Alt mitt hjarta stundar til,
So er fast vil tru og meine
Berre det som Jesus vil.
Fylt av honom er eg still,
Segjer: Herre, som du vil!

Den tyske originalteksten ble første gang publisert av A. Frisch i 121 neue Himmel-Süsse Jesus-Lieden i 1668. Forbokstavene i ordene som danner navnet Jesus på tysk er Jesus, Einer,Scheinet, Unt og Sei. Slik går strofe en på tysk: ”Jesus, Jesus, nichts als Jesus / Soll mein Wunsch sein und mein Ziel / Jetzund mach’ ich ein Verbündnis / Daß ich will, was Jesus will / Denn mein Herz, mit ihm erfüllt / Rufet nur: Herr, wie du willt.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Jesus, du skal alltid være
den jeg dypest holder av.
Deg til gave vil jeg bære
hva du meg i nåde gav.
Har ditt blod slokt vredens ild,
å, så før meg som du vil!

Det er bare de to siste verselinjene som er like i LR og NoS. I nynorskversjonen er de bare den siste linjen som er identisk. Hos Landstad (LR) går strofen slik: ”Han den ene er og bliver / Som jeg elsker idelig / Jesus er det som jeg giver / Hvad han gav miskunnelig / Har ditt blod slukt vredens ild / O så før mig som du vil.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Synes noe meg å nytte
som vil bli til sorg for deg,
å, så la det fra meg flytte,
gi kun det som tjener meg.
Intet annet på meg spill,
gi meg deg og hva du vil!

Elisabeth Ludämilia er representert med to salmer i Norsk Salmebok. Selv om det kanskje er salmen Sørg du for meg, Fader kjær (NoS) / Sørg, o kjære Fader, du (LR 561) som er mest kjent, er det Jesus, Jesus, ham alene som blir regnet som hennes mestersalme. Hymnologen Valentin Thilo kaller den for ”kronjuvelene i hennes salmekrone” (Salmelid) og Skaar skriver at salmen er ”et sant uttrykk for dikterinnens gudinnviede hjerteliv, ti Jesus var henne det første og siste, var hennes eneste kjærlighet.” (Aanestad).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fullfør så din gode vilje,
Herre, i og ved meg, du,
så skal ingen makt oss skille,
ingen glede, ingen gru.
Hjertet legger dette til
midt i døden: Som du vil!

Ludämilia ble født på slottet Heidecksburg i Thüringen i Tyskland 7. april 1640. Hennes far døde allerede i 1646, men moren sørget for at alle fem barna fikk en god utdannelse. Ludämilia ble første undervist av en teolog og siden av en jurist. I november 1671 ble hun forlovet med grev Christian Wilhelm av Schwarzburg-Sondershausen. De skulle gifte seg utpå nyåret. Men rett over nyttår i 1672 brøt det ut en meslingeepidemi i distriktet. Tre av Ludämilias søstre ble angrepet i tur og orden. To av søstrene døde i epidemien og Ludämilia ble selv syk etter å ha pleiet dem. En av hennes yngre søstrer døde 12. mars 1672 og bare noen timer senere døde også Ludämilia. Hun hadde vært våken og i bønn til Gud hele natten og om morgenen sang hun salmer. Elisabeth Ludämilia ble bare knapt 32 år gammel. Men i sitt korte liv hadde hun rukket å skrive ikke mindre enn 206 salmer.

Vi siterer strofe fire på dansk (Brorson):

O! fuldføer din gode ville
I, hos, ved mig nat og dag,
Saa skal ingen nød mig skille
Fra at elske dit behag,
Hiertet føre dette skildt
Midt i døden: som du vilt.

Hennes avskjedsstund er gripende lesning. Siste kvelden Elisabeth gikk til sengs sa hun: «Her legger jeg meg ned i Jesu navn, og han får gjøre med meg som han ønsker, etter sin gode vilje!» Etter dette mottok hun nattverden med disse ordene: ”Min vilje er min Jesu vilje. Jeg er Guds barn. Intet, intet skal skille meg fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.” (Dehlin)

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, det er mer enn meget
at jeg deg til gave fikk,
ta mitt hjerte som ditt eget,
sett det i den rette skikk,
så jeg alltid glad og mild,
roper: Herre, som du vil!