Kom Hellig Ånd med skapermakt

Kom Hellig Ånd med skapermakt.

Dette er en av våre mest kjente pinsesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 208 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 37 mens Landstads Kirkesalmebog har den som nummer 209. Begge salmebøkene siterer salmen med syv strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1903 og vi finner nynorakversjonen i (NoS) som nummer 209 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom, Hellig Ånd, med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv
som du har født til evig liv!

Salmen Kom, Hellig Ånd med skapermakt bygger på den latinske hymnen Veni creator spiritus av Hrabanus Maurus som døde i 856. Den ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1524. Tittelen på Luthers tyske salme er Kom, Gott Schöpfer, Heiliger Geist. Melodien er en luthersk forenkling av den latinske hymnemelodien.

Vi siterer strofe to (NoS):

En trøsters store navn du har,
Guds gave god og dyrebar,
for sjelen syk en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild!

Luther forandret litt på den latinske hymnen. Opprinnelig hadde siste verselinjen i hver strofe åtte stavelser. I Luthers versjon av salmen er det bare syv stavelser. Landstads oversettelse, som bygger både på den tyske og latinske hymen, ligger nærmere den opprinnelige formen ved at han har beholdt det samme versemålet som i den originale salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du visdoms, råds og styrkes Ånd,
du kraft av Herrens høyre hånd,
du lysets bærer, Ordets tolk
for alle tungemål og folk,

Også i strofe tre gjorde Luther litt forandring i salmen. Han ville understreke at Åndens gjerning er knyttet til Guds Ord. Derfor la han til et ”des Vaters Wort” i sin tyske versjon av salmen. Og her er vel det meste sagt om den Hellige Ånd: Den er visdoms, råds og styrkes Ånd, den er kraften fra det høye, lysets bærer og Ordets tolk. Legger vi også til at den Hellige Ånd er trøsteren og skaperen av det som synden har ødelagt, får vi nesten er liten troslære i de tre første strofene av salmen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

ditt lys opptenn i vår forstand,
i hjertet kjærlighetens brann,
til vannmakt vår og usseldom
med hellig hjertestyrke, kom!

Hrabanus Maurus er kjent som abbed av Fulda og erkebiskop av Mainz. I tillegg var han en teologisk og pedagogisk forfatter. Han ble født i Mainz i år 776 eller muligens 784. Maurus ble i tidlig alder en benedictinermunk ved Fulda. Han ble innviet som diakon i 801 og reiste til Tours for å studere teologi. Etter et studieår ble han kalt tilbake til Fulda hvor han underviste ved klosterskolen. I 814 ble han ordinert som prest og fra 822 til 842 ledet han klosteret Fulda som abbed. Under abbed Hrabanus blomstret klosteret og ble et av Tyskland mest anerkjente lærested. Hrabanus gikk av som abbed i 842 da han havnet i kongelige politiske kamper. Han trakk seg så tilbake til et nærliggende sted for å leve i ensomhet. Men i år 847 ble han tatt inn i varmen igjen og utnevnt til erkebiskop av Mainz da bispestolen der ble ledig. Hrabanus Maurus døde 4. februar 856.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vår fiende, jag ham langt på flukt,
gi fred og troens fagre frukt,
og la oss alle, store, små,
i sjeleomsorg hos deg stå!

Hrabanus er sagt å være den mest lærde mann i sin tid. Hans kjennskap til Skriften, patriarkene, kirkerett og liturgi er uten sammenligning. Hrabanus forfatterskap omfatter både sakral og profan litteratur. Han skrev kommentarer til nesten alle bøkene i Det gamle testamente, samt Matteusevangeliet og Paulusbrevene. Et av hans mest populære og store arbeider er en samling av dikt sentrert rundt korset. Verket kalles De laudibus sanctae Crucis og et sett med meget avanserte dikt. Vi har to salmer etter ham: Jesus i det høye troner (Jesus ved Guds høgre tronar) og Kom, Hellig Ånd med skapermakt.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent,
med Sønnen som fra ham er sendt,
med deg som fra dem begge går,
og hjelp at vi i troen står!

Når denne latinske hymnen ble sunget, var det alltid høytid i kirken. En tente lys, brente røkelse og ringte med kirkeklokkene. Salmen ble særlig benyttet ved høytidelige anledninger som pavevalg og kongekroning og ved ordinasjoner av biskoper og prester, skriver Aanestad. ”Hos oss synges den alltid ved bispeordninasjon i samband med skriftlesningen”, forteller han videre. Etter hver gang det leses et avsnitt fra Skriften, synger menigheten to strofer av salmen. Den munner ut i en lovsang til Gud som vekket Jesus opp fra det døde og som sendte oss ”trøsteren som kom her ned / Vær lovet i all evighet!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Vær lovet, Gud, vår Fader god,
Guds Sønn som opp av døde stod,
og Trøsteren som kom her ned:
Vær lovet i all evighet!