La i din nåde på oss regne

La i din nåde på oss regne.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Mauritius Kramer i 1683. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 421 med to strofer. Her er bare strofe fire og fem sitert. Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 422 med seks strofer. Brorsons oversettelse av salmen bærer tittelen Lad din naade paa os regne. Vi finner den i Nogle Himmlefarts- og Pindse-Psalmer fra 1734 med seks strofer. Den tyske originaltittelen er Gott gieb einen milden Regen. Salmen er meget svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LK):

La i din nåde på oss regne!
For min sjel er tørr som sand,
Gi din kirkes tørre egne,
Milde Fader, leskevand!
La din Ånds det rike veld
Øse nåde, kraft og held
Og i sterke strømmer flyte,
Hjertet rett å overgyte!

Mauritius Kramer er spesielt kjent for salmene Gott, gieb einen milden Regen, Gott lebet noch und stirbet nicht og Meine Seele, laß Gott watten. Det er bare den første salmen som er oversatt til norsk. Tittelen i Landstads Kirkesalmebog er Lad din Naade paa os regne. Salmen står her under ”6. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe to (LK):

Han på jorden her en Fader
Akter det for skarn og spott,
Om han noen tid unnlader
Sine barn å gjøre godt;
Skulle du da, Fader som
Er så eiegod og from,
Dem ei give Åndens gave,
Som den vil så gjerne have?

Bondesønnen Mauritius Kramer ble født i 1646 Ammersword 27. februar 1646. Han ble utskrevet fra Meldorfer Lateinschule og registrert ved Universitetet i Jena 28. mai 1666 for å studere teologi. Fra 1670 var han først diakon og så pastor ved Marne fra 1679. Denne stillingen hadde han til han døde 22. juni 1702, 56 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LK):

Jesus, du, som bort er vandret
Til din Fader, send ham ned,
Du, som er enn er uforandret
I din store kjærlighed;
Send dog ned din Ånd, som skal
Lede meg til sannher all,
Vitne for meg, så jeg kjenner
Og i troen deg omspenner!

Mauritius Kramer kjempet imot pietismen og drev polemikk mot retningen i sin forsamling. Men han forfattet en rekke hellige sanger og 89 av hans dikt ble utgitt i en egen samling i 1683. Melodier til salmene ble skrevet delvis av organist Heinrich Krohn. Mauritius Kramer benyttet også sekulære melodier til sine salmer.

Vi siterer strofe fire (LK, LR str 1):

Hellig Ånd, de frommes glede,
O, besøk mitt bange sinn,
Verdes i min sjel å trede,
Vi den til ditt tempel inn!
Pryd den deilig som en brud,
Rens den grundig, og kast ud
Hva av verden er tilbage,
Og meg kan fra Jesus drage!

Albert Knapp beskriver Kramers salmer som nydelige, intime og poetiske, mens August Jacob Rambach gir sangene lovord for sin varme og flytende stil. Det er litt merkelig at vi ikke finner flere av salmene hans i salmebøkene. Bare to av Kramer’s sanger var i Johann Anastasius Freylinghausens salmebok. En av salmene dukket opp Hamburg salmeboken så sent som i 1842.

Vi siterer strofe fem (LK, LR str 2):

Styrk meg med din himmelgave,
Gjør meg frisk og ny igjen,
At jeg kjærlighet kan have,
Som skal aldri kjølne hen!
Gi meg alltid troens mod,
Hellige mitt kjød og blod,
Lær meg til min Gud å trede
Uti bønnens kraft og glede.

Salmen begynner med en bønn om å få den Hellige Ånd. I strofe 1-2 er bønnen rettet til Faderen, mens den i strofe 3 er en bønn til Sønnen. Fra og med strofe 4 henvender salmisten seg til Ånden selv. Og vi finner at forfatteren har hentet stoff fra mange steder i Bibelen. Strofe en bygger spesielt på Jes 44, 3: ”Jeg øser vann på den tørstende jord og lar bekker risle over det tørre. Min Ånd vil jeg utøse over din ætt, min velsignelse over din etterslekt.” Rynning nevner spesielt løftet om den Hellige Ånd i Joh 14, 16-18: ”Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.” (strofe 2). Og videre har vi med henvisning til strofe tre ordet i Joh 16, 7: ”Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.” Gud vil gi oss gode gaver når vi ber ham om det: ”Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!” (Luk 11, 11-13).

Vi siterer strofe seks (LK):

Så vil jeg meg deg hengive,
Deg til ære skal mitt sinn
Alltid himmelsinnet blive,
Til jeg går i himlen inn,
Faderen og Sønnen der
Med deg rett å komme nær,
Og min Gud i høye trone
Prise høyt med engletone.