Langt bortom himlens skyer

Langt bortom himlens skyer.

Dette er en kjent salme skrevet av Augusta Charlotta Lönborg i 1895. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 386 og i Sangboken som nummer 583. På svensk heter salmen Långt bortom rymder vida. Augusta Charlotta Lönborg har skrevet en rekke sanger som hun publiserte i søndagsskolebladet Barnavännen. Langt bortom rømd som blånar hører til hennes aller mest kjente salmer. Salmen er oversatt til nynorsk av Nils Lavik i 1939 og til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Langt bortom himlens skyer,
lengre enn soler går,
høyre enn stjerner tindrer,
den bedenes sukker når!
Ånden fra denne verden
løfter sitt vingepar,
banker på himmelporten
og søker sitt hjem, sin far.

Salmen handler om bønn og bygger blant annet på Jesus ord i Matt 7, 7-8: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.» Det knyttes sterke løfter til en bønn i Jesus navn: Be så skal dere få. Og så sammenligner Jesus bønnen med en sønn som ber om brød: «Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!«. I salmen er bønnens makt knyttet sammen med vakre naturskildringer: «Langt bortom himlens skyer / lengre enn soler går / høyre enn stjerner tindrer / den bedenes sukker når!»

Vi siterer strofe to (LeH):

Trang er all verden vide,
hjelpløs hver jordisk venn.
Sjelen har ro og feste
alene i himmelen.
Mørkeste natt skal lysne,
bitreste kval få ro,
lær du deg blott å vandre
på bønnenes himmelbro.

Augusta Charlotta Lönborg skriver om det som virkelig har verdi her i livet. Den barnlige bønnen når helt til himmelens port. Avstand og tid betyr ikke noe. Det er makt i de foldede hender, synger vi i en annen sang om bønn. Vi er rike som har en far å gå til hvor sjelen vår kan finne ro og feste: «Anden från stoftets världar / lyfter sitt vingepar / klappar på himlaporten / och söker sitt hem, sin Far», heter i den svenske teksten.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ringeste barn som beder
lever i Gud så trygt,
makter langt mer enn kjemper
som sterkeste borg har bygt.
Måtte vi aldri glemme,
hvor vi i verden går,
at til Guds eget hjerte
den bedenes sukker når.