Undarlege er Guds vegar

Undarlege er Guds vegar.

Salmen er skrevet av Elias Blix og ble publisert i Salmar og Songar (SoS) fra 1900. Her finner vi salmen plassert under “5. søndag etter påske”. Tonen er Gud er nådig, han vil ikke og salmen står sitert med fem strofer. Til overskrift på salmen satte Elias Blix “All Guds Veg er god”. Salmen er svakt normaliser av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en (SoS):

Undarlege er Guds vegar,
Tunge tidt å ganga på.
Ingen mann då møda tregar,
Som vil fram mot målet sjå.
Gjeng din veg igjenom øyda,
Der deg ville dyr vil døyda
Eller burt frå vegen nøyda:
Gakk med Gud, du fram skal nå!

Ingen salmebokkomité har funnet rom for salmen i noen salmebok på trass av den gode sjelesorgen som ligger i ordene: ”Undarlege er Guds vegar / Tunge tidt å ganga på.”, skriver Anders Aschim. Vi tar med salmen fordi den er til god hjelp for den som “sliter og har tungt å bære”. Kine Hellebust har for øvrig tatt med salmen Undarlege er Guds vegar på albumet Syng Elias Blix, forteller han videre.

Vi siterer strofe to (SoS):

Ber det gjenom brot og bylgja,
Rasar stormen mot din stamn,
Vil seg sol i skyer dylja,
So du ikkje skygnar hamn:
Du då kann all sut deg spara,
Det so stutt ei stund vil vara,
Snart du fram i ljos skal fara;
Berre fram i Jesu namn!

Salmen er blitt til på fritt grunnlag og er ikke noe bestillingsverk til en spesiell søndag eller evangelietekst, leser vi videre på Aschims BlixBlog. Men salmen har likevel fått en plassering i kirkeåret. Beretningen om Jesus som stiller stormen spiller en stor rolle i strofe to: ”Ber det gjenom brot og bylgja / Rasar stormen mot din stamn / Vil seg sol i skyer dylja / So du ikkje skygnar hamn.” Vi finner evangelieteksten i Matt. 8,23-27: «Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»» Avsnittet er plassert under ”4. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag”.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Synest du, det ber i villa
Og vil driva av frå land,
Gud, som vender storm til stilla,
Styret held med stødug hand.
Må du tidt i myrker kvida,
Hjartesorg og saknad lida,
Snart Guds sol renn upp med blida
Yver livsens ljose strand.

Også her kjenner vi igjen mange trekk fra Blix sin diktning. Bokstavrimet i Gud, som vender storm til stilla understreker at Gud har makt over naturkreftene. Det er benyttet for å understreke budskapet i salmen. På samme måten ser vi også at vandrermotivet går igjen i salmen. Vi er underveis til et annet sted. Den troende har ikke noe værende sted på denne jorden. Med unntak av strofe en, holder Elias Blix seg til sjøen for å illustrere dette. Når vi driver av og kommer ut av kurs, tar Gud selv roret og styrer stødig mot målet. Strofen avslutter med et tredje kjent Blix-motiv som er Guds sol: “Snart Guds sol renn upp med blida / Yver livsens ljose strand.” Det er målet for reisen, den andre bredden, Guds himmel, eller “livsens ljose strand” som Blix kaller det.

Vi siterer strofe fire (SoS):

Tru Guds Ord det gode, dyre,
I all livsens gru og gram!
Han, som trufast stend fyr styre,
Aldri gjer di tru til skam.
Han kann verk og liding linna,
Veg i verste myrker finna,
Sjølve dauden yvervinna,
Lysa deg til livet fram.

Livet og døden, lyset og mørket er også kjente Blix-motiv. Kontrastene spiller en stor rolle i Elias Blix sine salmer. Det er de gode kreftene mot de mørke fiendene i denne verden. Hvis Gud og hans ord kommer først, går det bra: “Tru Guds Ord det gode, dyre / I all livsens gru og gram / Han, som trufast stend fyr styre / Aldri gjer di tru til skam.” Gud hjelper oss gjennom prøvelsene og dødens bitre stund helt frem til vi når det lyse land: “Han kann verk og liding linna / Veg i verste myrker finna / Sjølve dauden yvervinna / Lysa deg til livet fram.” Guds veier er underlige, men hans vei er alltid god.

Vi siterer strofe fem (SoS):

Herre Jesus, ved di sida
Fram eg fer med hugheilt mod.
Må eg tidt mot straumen strida,
Stundom ganga som på glod,
Då ditt Ord skal upp meg manna;
Når du meg som din vil kanna,
Skal eg sælt ved målet sanna:
Gud, din veg er alltid god.