Vent min sjel på Herren

Vent, min sjel, på Herren.

Salmen er skrevet av den tyske handelsbetjenten og salmedikteren Johann Friedrich Räder i 1845. Vi finner salmen i 1937 års psalmbok (SvP) som nummer 376 og i 1986 års psalmebok som nummer 205. Den ble oversatt til svensk av Anna Ölander i år 1900 og senere bearbeidet av Per Harling i 1980 med tittelen Vila i din väntan. Den opprinnelige svenske teksten er Vänta efter Herren og salmen er på to strofer. På tysk heter salmen Harre meine Seele.

Vi siterer strofe en (SvP):

Vänta efter Herren, stilla, o min själ!
Han så gärna hjälper, han gör allting väl.
Bida oförskräckt, efter morgonväkt.
Snart på vinterstormen,följer vårens fläkt.
Under all oro, under all nöd,
Herren dig skall vara, ett trofast stöd.

Teksten handler om å vente på Gud i nødens tid. Johann Friederich Räder var i utgangspunktet en handelsreisende, men ble senere selvstendig næringsdrivende. Han ble født i Elberfeld i Tyskland 4. mai 1815 og er kjent både som kjøpmann, korleder, komponist og som salmeforfattter. Sangen har bare to strofer. En tredje strofe ble senere lagt til av Carl Brockhaus. Salmen, som på norsk heter Vent, min sjel, på Herren, tar utgangspunkt i et bibelvers fra Salme 27, 13-14 ”Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land. Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!” Johann Friedrich Räder hadde i 1845 satt all sin lille formue inn i handel med vestindisk indigo. Bakgrunnen for salmen var bekymringer og risiko forbundet med denne virksomheten. Räder var truet av økonomisk ruin, men fant styrke i å holde ut og ble spart fra å tape alle sine sparepenger. Sangen fikk ellers mye å si i begynnelsen av misjonsarbeidet i Santalistan. Den er oversatt til santali av Lars Skrefsrud. Johann Friederich Räder døde i Elberfeld 4. mars 1872, 57 år gammel.

Vi siterer strofe to (SvP):

Vänta efter Herren, stilla, o min själ!
Han så gärna hjälper, han gör allting väl.
Hur allt skiftar här, Herren är dig när.
Och är nöden mycken, Gud dock större är.
Eviga trohet, tröst i all nöd,
värdes mig bevara, i liv och död.