Vi skal, gjennom tre artikler, se nærmere på tre forbilder, tre store røtter, som forbinder Israels pinsefest med Guds gjerning i Jesus, og Åndens gjerning i lys av dette. De tre er:
- Pinse og førstegrøden
- Pinse og Sinai (denne artikkelen)
- Pinse og Babel
Pinse og Sinai
Selv om pinsen opprinnelig var en fest knyttet til innhøstingen og de første foredlede produkter av høsten, hadde den alt på Jesu tid også fått en annen betydning. Ut fra tidsangivelsen i 2 Mos 19:1, ble det vanlig å knytte pinsen til den store hendelsen ved Sinai, da Gud gav De ti bud og Moseloven. Så på Jesu tid var pinsen like mye en fest hvor man feiret Moseloven.
Og det er verdt å merke seg parallellene mellom Sinai og pinsedag. Og for å ta dere med inn i dette, passer det seg å sitere kirkefader Augustin, som sier:
For et mysterium!
Femti dager etter at folket forlot Egypt,
femti dager etter at de feiret påske i Egypt,
mottok de Guds lov på Sinai fjell.
Guds finger skrev loven på steintavler.
Nå, nøyaktig femti dager etter den nye påsken,
etter at Guds sanne lam er blitt slaktet,
skriver Guds finger enda en gang ned loven.
Men denne gangen er det den nye loven
– ikke på steintavler –
men på apostlenes hjerter. (Augustin)
Vi kan også merke oss måten det hele skjer på. Åndens komme er ledsaget av ytre tegn. Det begynner med et tegn for øret, «en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram» (Apg 2:2) Deretter kommer et tegn for øyet, «det viste seg for dem tunger likesom av ild». Når den jødiske læreren Filo, som levde samtidig med Jesus, fortolker hendelsene ved Sinai, er likheten til Apg 2:2-3 nesten forbløffende:
Fra ilden som strømmet fra himmelen, lød til deres store forundring en røst, for flammen formet seg til en tale på et språk som de som var samlet, kjente igjen. Så klare og tydelige var ordene den formet, at de syntes snarere at de så enn hørte dem. (Filo av Alexandria)
Men dette var bare ytre tegn, for det aller viktigste er det som står så kort og konsist i første del av vers 4: «Da ble de alle fylt av Den hellige ånd» (Apg 2:4). Det er så typisk Bibelen. Her skjer en av de største og viktigste begivenhetene i Guds historie med menneskeheten, og så beskrives det så enkelt: «Da ble de alle fylt av Den hellige ånd».
Dette var forutsagt flere ganger i Det gamle testamentet. Mest kjent er kanskje sitatet fra Jeremia:
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakten jeg opprettet med deres fedre på den dagen da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakten jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Jer 31:31-33
Løftet om en ny og bedre pakt lever gjennom hele GT. Moses profeterer at Gud en dag skal omskjære folkets hjerte, slik at de elsker Herren (5 Mos 30:6) og Esekiel snakker om en dag da Gud skal ta bort hjertet av stein og sette inn et hjerte av kjøtt og gi dem en ny ånd (Esek 36:26).
Det aller viktigste som skjer pinsedag er altså noe som skjer med disiplenes hjerte. Den nye pakt er ikke som den gamle pakt. Det er ikke Guds lov skrevet på steintavler, men Guds Ånd utøst i hjertet.
Pinsedag representerer noe nytt i Guds handlinger med menneskene. Fra nå av er Guds lov skrevet i hjertet. For den som har Ånden har det kommet en ny kjærlighet og en ny vilje. Et kristent menneske er et menneske som inni seg har en lengsel etter å bli likedannet med Jesus. Synd er noe uønsket, noe man hater og vil bli kvitt.
Rom 5:5 sier det slik:
… for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. Rom 5:5
Uttrykket «Guds kjærlighet» kan tolkes både som «kjærligheten fra Gud» og «kjærligheten til Gud». Både at vi elsker med en guddommelig gitt kjærlighet og at vi nå faktisk elsker Gud. Og dette skjer ved Den hellige ånd.
Når dette skjer, skjer også det Paulus vitner om i 2 Kor 3:3:
For det er åpenbart at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler. 2 Kor 3:3
