Akk nu er mitt arme hjerte

Akk nu er mitt arme hjerte.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og vi finner den i Storm og Stille fra 1880 med fem strofer. Tittelen på sangen er “Hvilen i Gud” og sangen står oppført under temaet “Kamp og seier”. Melodien som er oppgitt er Jeg behøver dig, o Jesu.

Vi siterer strofe en (SoS):

Akk, nu er mitt arme hjerte
trett av verden sorg og lyst!
Stille, – stille, – la meg hvile
ved min Faders varme bryst.
Kun hos ham mitt hjerte finner
Trøst og fred for alle savn.
Stille, – stille, – la meg hvile
i vår Herres Jesu navn!

Sangen handler om å finne fred med Gud. I første omgang kan det se ut som en sang om tvil og anfektelse. Men temaet er oppgitt allerede i tittelen: Fred med Gud. Våre tanker kan gjøre oss trette og sorgfulle. Men de kan ikke frelse. Det er bare hos Jesus at hjertet finner fred og hvile.

Vi siterer strofe to (SoS):

Akk, jeg grundet sterkt og lenge,
hvor jeg kunne hvile så.
At den fantes kun hos Jesus
kunne hjertet ei forstå.
Alltid søkte jeg min hvile
i min egen kamp og strid,
men forgjeves var min søken,
skjønt jeg brukte all min flid.

Dikteren skriver at han søkte fred i seg selv. Men hans egen kamp, strid og møye var ikke til noen hjelp. Vår søken etter en frelsesgrunn i vårt eget hjerte, fører ikke frem selv om vi bruker all vår kraft og flid på å finne freden.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Kun i Jesu bitre smerte,
kun i Jesu marterdød
var det salig ro å finne
og en evig hvile sød.
O, når syn jeg fikk på dette:
at for meg han led og stred –
o, da fikk mitt arme hjerte
salig hvile, stille fred!

Etter mye kamp og strid skjønner dikteren at grunnlaget for frelsen allerede er lagt i Jesu soning og død. Da fikk han også fred i hjertet: “O når syn jeg fikk på dette / at for meg han led og stred / o da fikk mitt arme hjerte / salig hvile stille fred!”

Vi siterer strofe fire (SoS):

Stille, – stille, – la meg hvile
hos min Jesus nu i fred!
Intet da skal hjertet engste:
Han er min rettferdighed!
Alle lovens krav forstummer:
Han har nu fullkommet alt!
Stille, – stille, – la meg hvile:
Han har all min synd betalt!

Hans Utbø ble født i Seljord i Telemark 14. oktober 1849. Faren var lærer i hjembygden og det viste seg snart også at sønnen var en oppvakt gutt. Han kom inn på lærerseminaret i Holt og avsluttet sin utdannelse her i 1869. To år senere overtok han jobben etter faren i Seljord og virket her frem til sin død i 1875. Han var også kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til 1875. Hans Utbø døde av blodstyrtning i Seljord i Telemark 19. oktober 1875, 26 år gammel. Han er for ettertiden husket for diktsamlingen Storm og Stille som kon ut etter hans død, men Hans Utbø har også forfattet flere vakre og velskrevne kristelige fortellinger.

Vi siterer strofe fem (SoS):

O min Jesus, la meg hvile
som Johannes ved ditt bryst!
Kjære, la mitt trette hjerte
finne der sin beste trøst!
La så synd og Satan true, –
Intet meg forstyrre kan:
for jeg har til alle tider
like trofast frelsermann!

Kilder:

Storm og Stille (1880)
Tobias Salmelid (1997), s. 410
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 1087-1088

Norges land og folk (Bratsberg)