Pinse så blid

Pinse så blid, du oppvekkelsens tid.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og vi finner den i diktsamlingen Storm og Stille (SoS) fra 1880 med fire strofer. Metodistens Salmebok har den som nummer 552 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Pinse så blid,
du oppvekkelsens tid,
Glad vi med sanger deg møter.
Ånden vi vet
du har visselig med,
Hjertene lenges og gløder.
Hvis ei den Hellige Ånd var gjest,
Blev der på jorden ei pinsefest.

I Sangboken (SaB) fra 1933 finner vi sangen som nummer 501 med tre strofer. Hver strofe er på åtte verselinjer. Melodien som er oppgitt, er etter Ludvig M. Lindeman fra 1871. Storm og Stille fører opp tonen Du, som gaar ud.

Vi siterer strofe to (SaB):

Hellige Ånd,
la din nådige hånd
kraftig ved hjertene røre!
Dødningeben
og hver ufruktbar gren
Herlig du levende gjøre,
O la den vekkende pinsevind
Blåse i hjertene livet inn!

Vi finner at Hans Utbø i sin pinsesalme står trygt med benene i gammel luthersk og protestantisk tradisjon, men språket er noe enklere og bildene ikke så rike som hos for eksempel Brorson og Grundtvig.

Vi siterer strofe tre (SoS):

La oss forstå,
hva din kraft kan formå:
Hjertene nye å gjøre!
Vekk oss til bot
under korstreets fot,
åpne vårt syn og vårt øre,
da vi kan høre og se, hvor stort
Jesus forsoningens verk har gjort!

Den Hellige Ånd skal vekke oss til live og forklare Kristus og hans soning for vårt indre: ”La oss forstå / hva din kraft kan formå / Hjertene nye å gjøre / Vekk oss til bot / under korstreets fot / Åpne vårt syn og vårt øre / Da vi kan høre og se hvor stort / Jesus forsoningens verk har gjort”. Da blir det en sann pinsefest.

Vi siterer strofe fire (SaB str 3):

Himmelske ild,
fall på hjertene mild
Så de i sannhet må gløde!
Kjærlighet stor
til hver søster og bror
Ilden fra himlen la føde,
Giv nu en pinsefest mild og god!
Herre, bønnhør oss for Kristi blod!